Bokmålsordboka
prioritetshaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prioritetshaver | prioritetshaveren | prioritetshavere | prioritetshaverne |
Betydning og bruk
(juridisk) person som har prioritet (2) i en eiendom