Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
574 treff
Bokmålsordboka
252
oppslagsord
jorde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarða
Betydning og bruk
begrave
,
gravlegge
sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
Eksempel
stikkontakter i våtrom skal
jordes
brukt som adjektiv:
jordet kontakt
Artikkelside
jord
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jǫrð
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
Eksempel
her på jorda
;
jorda går rundt sola
;
satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
i
bestemt form
entall:
jordoverflaten
Eksempel
bøye seg til
jorda
masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes
;
mold
Eksempel
bryte ny
jord
;
dyrke
jorda
;
god
jord
;
få kornet i
jorda
;
eie mye
jord
;
på norsk jord
som etterledd i ord som
dyrkingsjord
matjord
løse avleiringer som vekster kan leve i
Eksempel
skifte
jord
på potteplantene
som etterledd i ord som
blomsterjord
Faste uttrykk
alt mellom himmel og jord
alt mulig
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle til jorda
mislykkes
alle morsomheter faller til jorda
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
holde seg på jorda
være jordnær
jevne med jorda
legge i ruiner
moder jord
jordkloden sett som opphavet til alt liv
ned på jorda
til en realistisk forståelse av situasjonen
;
i en nøktern tilstand
hun fikk meg ned på jorda
;
laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
han er ute på jordet med traktoren og pløyer
Faste uttrykk
helt på jordet
helt desorientert
eller
uvitende
Artikkelside
steinkull
,
steinkøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kull
(
2
II
, 1)
med 70–80 prosent karbon som fins i harde, sammenhengende lag under jorda
Artikkelside
ikke være stein tilbake på stein
Betydning og bruk
være fullstendig ødelagt
;
Se:
stein
,
stein
Eksempel
huset er jevnet med jorda og det er ikke stein tilbake stein
Artikkelside
opptaking
,
opptaing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gi noen plass på et studium, i en forening eller lignende
;
opptak
(1)
Eksempel
opptaking av elever
det å plukke eller trekke opp noe (særlig fra jorda)
Eksempel
opptaking
av kålrot
Artikkelside
vårbløyte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppbløtt tilstand som jorda er i om våren
Eksempel
kjøre seg fast i vårbløyta
Artikkelside
veltefjøl
,
veltefjel
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plate på plog som snur den løsnede jorda mot den ene siden
Artikkelside
terrier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
(
chien
)
terrier
‘(hund) som jager under jorda’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for flere raser av liten
eller
mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene
Artikkelside
surhet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-het
Betydning og bruk
pH-verdi
under 7
;
jamfør
sur
(2)
Eksempel
surhet i jorda
det å være
sur
(6)
eller
gretten
Eksempel
bli møtt med sinne og surhet
Artikkelside
Nynorskordboka
322
oppslagsord
jorde
2
II
jorda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarða
Tyding og bruk
gravleggje
setje elektrisk leidning i samband med jord
brukt som adjektiv:
jorda kontakt
Artikkelside
jord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jǫrð
Tyding og bruk
i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
Døme
her på jorda
;
jorda går rundt sola
;
satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
i bunden form eintal:
jordoverflata
Døme
bøye seg til jorda
masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast
;
mold
Døme
bryte ny jord
;
dyrke jorda
;
god jord
;
få kornet i jorda
;
eige mykje jord
;
gje frå seg jorda
som etterledd i ord som
dyrkingsjord
matjord
lause avleiringar som vekstar kan leve i
Døme
kjøpe jord til potteplantene
som etterledd i ord som
blomsterjord
Faste uttrykk
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle til jorda
mislykkast
alle forslaga hadde falle til jorda
gå under jorda
gøyme seg
;
gå i skjul
halde seg på jorda
vere jordnær
jamne med jorda
leggje (hus, byar) i ruinar
moder jord
jordkloten sett som opphavet til alt liv
ned på jorda
til ei realistisk forståing av situasjonen
;
i ein nøktern tilstand
ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
dei arbeider ute på jordet
Faste uttrykk
heilt på jordet
heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside
vårbløyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppbløytt tilstand som jorda er i om våren
;
vårblote
Døme
snøsmelting og vårbløyte
Artikkelside
vårblote
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
blote
(
1
I)
Tyding og bruk
blaut tilstand som jorda er i om våren
;
vårbløyte
Døme
trakke rundt i vårblota
Artikkelside
veltefjøl
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plate på plog som snur den lausskorne jorda mot den eine sida
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
gruvle
2
II
gruvla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grufla
;
mogleg
samanheng
med
gruvle
(
1
I)
Tyding og bruk
kravle
,
krype
Døme
gruvle på alle fire
grave
(
2
II)
,
rote
(
2
II)
Døme
gruvle i jorda
Artikkelside
terrier
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
fransk
(
chien
)
terrier
‘(hund) som jagar under jorda’
Tyding og bruk
fellesnemning for fleire rasar av liten
eller
mellomstor hund som før vart brukt til til å jage rev, grevling eller liknande ut av hia
Artikkelside
surleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-leik
Tyding og bruk
pH-verdi
under 7
;
jamfør
sur
(2)
Døme
analysere jorda for surleik
det å vere
sur
(6)
eller
gretten
Døme
han synte ikkje surleik over tapet
Artikkelside
1
2
3
…
33
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100