Bokmålsordboka
vårbløyte
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vårbløyte | vårbløyten | vårbløyter | vårbløytene |
| hunkjønn | ei/en vårbløyte | vårbløyta | ||
Betydning og bruk
oppbløtt tilstand som jorda er i om våren
Eksempel
- kjøre seg fast i vårbløyta