Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
165 treff
Bokmålsordboka
97
oppslagsord
jobbe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha jobb
;
arbeide
(1)
Eksempel
jobbe
i skolen
;
jobbe
overtid
;
jobbe
hardt for pengene
drive kortsiktige, dristige spekulasjoner
;
spekulere
(2)
Artikkelside
dagen lang
Betydning og bruk
hele dagen
;
Se:
lang
Eksempel
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
Artikkelside
gjøre skjell for seg
Betydning og bruk
gjøre nytte for seg
;
Se:
skjell
Eksempel
hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
Artikkelside
hver
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hverr
Betydning og bruk
brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
Eksempel
takke
hver
gjest for oppmerksomheten
;
guttene fikk
hvert
sitt puslespill
;
vi løste oppgaven på
hver
vår måte
;
vi fikk en halv kylling
hver
brukt for å omfatte alle, samtlige
Eksempel
hver dag
;
hvert forsøk lyktes
;
hver
tredje lørdag har hun vakt
;
kongen håndhilste på
hver
eneste gjest
brukt
som substantiv
:
de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av
hvert
Faste uttrykk
gå hver sin vei
skille lag
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
hver for seg
atskilt, separat
de jobbet både sammen og hver for seg
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
hver sin smak
brukt for å kommentere hva andre foretrekker
hvert øyeblikk
når som helst
politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
litt av hvert
både det ene og det andre
;
løst og fast
jeg har hørt litt av hvert om det stedet
litt etter hvert
litt om gangen
vi må ta det litt etter hvert
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
Artikkelside
månedsvis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som hender hver måned
Eksempel
månedsvise
rater
brukt som
substantiv
: mange måneder
Eksempel
være syk i
månedsvis
;
månedsvis med etterforskning
;
jeg har ikke jobbet på månedsvis
Artikkelside
skjell
3
III
substantiv
intetkjønn
Opphav
norrønt
skil
Betydning og bruk
skjønn, forstand
Faste uttrykk
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin
;
fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gjøre skjell for seg
gjøre nytte for seg
hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
komme til skjells år og alder
bli voksen (og fornuftig)
Artikkelside
lang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
langr
Betydning og bruk
som har en viss lengde
;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
ha
langt
hår
;
et
langt
tau
;
ha
lange
bein
;
legge ut på en lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med
lange
skritt
om person:
høy
(
2
II
, 1)
Eksempel
begge barna er lange og tynne
;
hun er lengre enn jeg
sid
(1)
Eksempel
ha lange bukser
;
hun går ofte i lang kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennes langvarig
Eksempel
en
lang
stund
;
en fire timer
lang
operasjon
Faste uttrykk
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret
eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
være snill som dagen er lang
være veldig snill
Artikkelside
går
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
í
gær, gjár
Faste uttrykk
i går
på dagen før i dag
i hele går
;
jeg jobbet i går
i går kveld
om kvelden dagen før i dag
i går morges
om morgenen dagen før i dag
i går natt
om natta før dagen i dag
ikke født i går
slett ikke uerfaren
;
ikke lett å lure
Artikkelside
etterretning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(hemmelig) melding eller opplysning
Eksempel
få
etterretning
om noe
etterretningsvirksomhet
Eksempel
drive overvåkning og etterretning
etterretningstjeneste
Eksempel
hun jobbet for etterretningen under krigen
Faste uttrykk
ta til etterretning
godta som en kjensgjerning, merke seg
vi tar dommen til etterretning
Artikkelside
arvelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kommer av arv
;
som går i arv, kan arves
Eksempel
det er ikke
arvelig
;
en
arvelig
sykdom
;
arvelig
kongedømme
Faste uttrykk
arvelig belastet
genetisk
disponert for
en aktivitet eller en egenskap
være arvelig belastet med kreft
påvirket av tidligere generasjoner
skuespilleren var arvelig belastet med to foreldre som jobbet i teateret
Artikkelside
Nynorskordboka
68
oppslagsord
jobbe
jobba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha jobb
;
arbeide
(1)
Døme
jobbe i skulen
;
jobbe overtid
;
jobbe hardt for pengane
drive med kortsiktige spekulasjonar
;
spekulere
(2)
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
tenesteytande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tilbyr ein type teneste eller service
Døme
jobbe i eit tenesteytande yrke
Faste uttrykk
tenesteytande næring
type
næringsverksemd
som omfattar mellom anna transport og handel
;
tertiærnæring
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
på tamp
Tyding og bruk
heilt til enden
;
Sjå:
tamp
Døme
jobbe døgnet på tamp
Artikkelside
tamp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ende av tau eller kjetting
Døme
halde i tampen
juling
(1)
, slag (av ein tauende)
Døme
få tamp som straff
rå, grov kar
;
jamfør
bondetamp
Døme
ein hissig tamp
Faste uttrykk
på tamp
heilt til enden
jobbe døgnet på tamp
på tampen
på slutten
;
i siste delen
på tampen av året
;
skåringa kom på tampen av kampen
ta/få tamp i
feste tau i
få tamp i ei synkande skute
;
ta ein ekstra tamp i båten
tampen brenn
i gøymeleik: målet er nært
Artikkelside
talentspeidar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
talent scout
Tyding og bruk
person som sporar opp og lanserer nye
talent
(
2
II
, 2)
Døme
jobbe som talentspeidar i ein fotballklubb
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
sjølvdisiplin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ikkje la kjenslene og lystene rå fritt
;
måtehald
,
sjølvtøyming
Døme
det krev sjølvdisiplin å sitje inne og jobbe i dette fine vêret
Artikkelside
arbeide/jobbe svart
Tyding og bruk
arbeide for
svarte pengar
;
Sjå:
svart
Døme
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100