Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

ja 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
Eksempel
- stamme fram et ja;
- gi noen sitt ja;
- få ja på tilbudet
stemme (1, 3) eller flertall av stemmer for et forslag
Eksempel
- et ja til oljeboring i nord

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
- kommer du? Ja;
- ja takk;
- Ola! Ja, her er jeg;
- er du helt frisk? Ja da;
- ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
- løgn, ja det er ordet;
- ja, så menn skal vi det;
- seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
- riktig, ja!
- var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
- nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
- ja, hvem vet;
- ja, måtte du egentlig det?
- ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
- ja da, ja da, som du vil;
- nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
- ja, du er meg en fin fyr;
- ja, du kan bare prøve;
- ja, du er nå lik deg selv;
- ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
- ja, det var det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
Eksempel
- ja, nå skal det bli godt med mat;
- denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
- ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
- ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
- akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
- hun var rolig, ja helt avslappet;
- han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og amen til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet;
alle de inviterte har takket ja

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

som stemmer med virkeligheten;
riktig, korrekt
Eksempel
- en sann historie;
- sant og visst;
- så sant som det er sagt;
- Lise pluss Per er sant;
- er det sant at bygget er revet?
- gi et sannere bilde av noe
- brukt som adverb:
  snakke sant
brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
Eksempel
- det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
ekte, virkelig
Eksempel
- den eneste sanne Gud;
- ha en sann glede av noe;
- en sann venn;
- det var et sant virvar
brukt i forsikringer og eder
Eksempel
- det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
brukt i uttrykk for overraskelse
Eksempel
- nei, det er ikke sant!
ærlig, oppriktig
Eksempel
- vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

ikke sant
1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
  problemet er løst, ikke sant?
2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
  det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
sant for dyden!
sannelig!
sant å si
oppriktig talt
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er

Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (

Betydning og bruk

brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn

Eksempel

det er ikke så greit, sann;
akk ja, sann

Faste uttrykk

hei sann
1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
  jamfør hei (2, 2)
  hei sann, dette gikk fort;
  hei sann, hva er dette?
  hei sann og hopp sann
2. brukt som hilsen eller tilrop;
  hei (2, 1)
  hei sann, hyggelig å treffe deg;
  hei sann, mamma
oi sann
brukt for å uttrykke overraskelse
oi sann, det hadde jeg glemt;
oi sann, han kjørte visst på rødt lys
pytt sann
brukt for å uttrykke at en er likeglad eller at noe er lite viktig
men pytt sann, dette kan skje den beste;
pytt sann, det var verdt forsøket

Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
ønske
Eksempel
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- hun ville at du skal komme;
- jeg vil hjem;
- gjør som du vil;
- nå vil jeg ikke mer;
- jeg har villet dette lenge
- brukt som adjektiv:
  en villet fornærmelse;
  dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
forsøke å oppnå
Eksempel
- hvor vil du med dette?
- jeg vet ikke hva de vil oss;
- hva vil dere her?
- det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på;
ønske
Eksempel
- de verken kunne eller ville hjelpe oss;
- vil dere ha litt kaffe?
- jeg vil vite hvor du har vært;
- nå vil jeg gå og legge meg;
- hun vil gjøre det skikkelig;
- når vil du møtes?
- vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid: komme til å (1)
Eksempel
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det;
- han vil klare seg helt fint;
- det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du ha gjort?
- hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
- hva ville de tro om de så oss nå?
- det ville vært trist om du ikke var der;
- om hun bare ville elske meg tilbake!
få til;
klare (3, greie (3, 2)
Eksempel
- steinen ville ikke rikke seg;
- klokka vil ikke gå lenger;
- det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- ja, det vil jeg tro;
- du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

Artikkelside

tja

interjeksjon

Betydning og bruk

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;

ja (, 4)

Eksempel

tja, jeg vet sannelig ikke

brukt som substantiv:
- bare få et tja til svar

Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

innta næring i form av mat, føde eller måltid;
spise (2, sette til livs, fortære (1)
Eksempel
- hesten eter høy;
- de satt og åt;
- ete grøt;
- ete kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat;
tåle (3), like (5
Eksempel
- jeg eter ikke fisk;
- ja, hun eter kjøtt;
- han eter bare glutenfri mat
i overført betydning: bruke opp;
ta
Eksempel
- posten som eter siste del av budsjettet;
- formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
Eksempel
- nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

ete i seg
akseptere uten å ta til motmæle;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
spise om seg
katastrofen eter om seg;
prosjektet åt om seg
ete opp
1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
  de åt opp all maten
2. redusere gradvis;
  bruke opp;
  ta
  økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg;
presse (2, 3), fortære (2);
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
ilden åt seg oppover terrenget;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
  konkurrenten åt seg innpå
2. ta over areal
  bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite;
være småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte;
ete uten bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp

Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (

Betydning og bruk

brukt trykksterkt: helt sikkert
Eksempel
- visst er det sant;
- visst har det blitt fint der;
- ja visst!
- jo visst!
- nei visst!
brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
Eksempel
- det var visst i fjor;
- det er visst sant
brukt trykklett i ironiske uttalelser
Eksempel
- han mente visst at jeg var farlig
brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
Eksempel
- det har visst begynt å regne;
- det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

så visst
uten tvil;
visselig
så visst kan hun svømme;
jeg er så visst ikke den første som sier dette

Artikkelside

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

som har eller er preget av liten forstand (1);
tåpelig
Eksempel
- et dumt spørsmål;
- dum som en sau;
- fullt så dum er jeg ikke;
- det var ingen dum idé!
- du er ikke så dum, du!
- det er det dummeste jeg har hørt
lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
Eksempel
- det var dumt av deg;
- jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

stokk dum
med veldig liten forstand

Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

ja 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

det å seie ‘ja’ eller på annan måte uttrykkje samtykke, semje eller aksept
Døme
- kviskre eit ja;
- eg tek ja for eit ja;
- få ja på tilbodet
røyst (3) eller fleirtal av røyster for eit framlegg
Døme
- det vart eit ja i uravrøystinga

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
Døme
- kjem du? Ja;
- ja takk;
- Marta? Ja, her er eg;
- ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
- dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
- vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
- no går det bra, ja!
- riktig, ja!
- var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
- det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
- ja, kven veit;
- ja, måtte du eigenleg det?
- ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
- ja, ja, ja, eg kjem no;
- ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
- ja, dette skulle vere noko for deg;
- ja, her er det skjedd store endringar!
- ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
- ja, det var no det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
Døme
- ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
- dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
- akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
- å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
- han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet;
eg vart invitert og takka ja

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

som samsvarer med det røynlege;
korrekt, rett
Døme
- ei sann historie;
- seie som sant er;
- sant og visst;
- så sant som det er sagt;
- det er sant at bygget er rive;
- prøve å gje eit sannare bilete av noko
- brukt som adverb:
  snakke sant
brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
Døme
- det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
- éin sann Gud frå æva og til æva;
- ha ei sann glede av noko;
- ein sann ven;
- eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
- det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
- nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
- vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

ikkje sant
1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
  du ser det for deg, ikkje sant?
2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
  det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

Artikkelside

Noreg

eigennamn

Opphav

norrønt Noregr, Norvegr

Tyding og bruk

land (1, 2) i den vestlege og nordlege delen av Skandinavia
Døme
- kongeriket Noreg;
- Noreg har ein lang kyst;
- ho kjem frå Noreg
innbyggjarane i landet Noreg som heilskap;
det norske folket
Døme
- Noreg jublar for sigeren;
- heile Noreg kjenner tekstane hans
gruppe eller person som representerer Noreg i ein konkurranse, på eit møte eller liknande
Døme
- Noreg møter Danmark til landskamp;
- Noreg stemte ja til resolusjonen

Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn

Døme

det er ikkje så greitt, sann;
akk ja, sann!

Faste uttrykk

hei sann
1. brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande;
  hei (4, 2)
  hei sann, dette gjekk litt fort;
  hei sann, kven er dette?
  hei sann og hopp sann
2. brukt som helsing eller tilrop
  hei sann, hyggeleg å treffe deg;
  hei sann, pappa
oi sann
brukt for å uttrykkje overrasking
oi sann, eg har visst gløymt brillene;
oi sann, det var visst raudt lys
pytt sann
brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
pytt sann, det gjer ikkje det grann;
men pytt sann, sånne tabbar skjer

Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (

Tyding og bruk

god, bra
Døme
- stå vel til;
- leve vel;
- gjere vel;
- kome vel med;
- alt vel med dere?
nøye (2, 2), omhugsam
Døme
- sjå vel etter;
- tenkje seg vel om;
- det var vel laga
fullt ut;
heilt klart;
god (12)
Døme
- det veit eg så vel;
- sjå noko vel;
- vente både vel og lenge;
- løna var vel fortent
i overkant (av);
altfor (1), dryg (4)
Døme
- dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
- filmen var litt vel lang;
- eg er vel tretti år no;
- det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
- vel er det sant, men ikkje ærefullt;
- det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
- vel, så gjer vi det;
- vel, slik er stoda;
- vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
Døme
- det ser du vel!
- kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
Døme
- ja, det er vel slik;
- det kan vel hende;
- ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
- du er vel frisk?
- du kjem vel i kveld?
- det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
- vel heim i morgon!
- vel blåst!
- vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad;
like (4, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko;
notabene (2
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

Artikkelside

det kan eg godt

Tyding og bruk

brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;

gjerne (, 2);

Sjå: god

Døme

blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
2. vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (

Tyding og bruk

gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
røyste
Døme
- ho stemde Høgre i stortingsvalet;
- stemme ja
få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
stille (4, 5)
Døme
- musikaren stemde gitaren;
- han stemmer eit piano
få i ei viss sinnsstemning
Døme
- situasjonen stemmer til alvor
- brukt som adjektiv:
  vere venleg stemd mot alle
vere i samsvar med noko;
vere rett
Døme
- det du seier, stemmer ikkje;
- reknestykket stemmer;
- måla stemmer ikkje
uttale ein språklyd med svingande stemmeband
- brukt som adjektiv:
  'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
stemme i
setje i med (å syngje eller spele)
heile salen stemde i på refrenget
stemme ut
utelukke frå vidare deltaking
dei stemmer ut favorittane
vere stemd for
ha hug til;
føretrekkje
medlemene var stemde for det første forslaget

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

ja 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ja 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sann 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sann 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ville 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tja

Betydning og bruk

Eksempel

ete

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

visst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ja 1

ja 2

til 2

sann 1

sann 2

ville 2

ja 1

ja 2

til 3

sann 1

sann 2