Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

innskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin inscriptio; jamfør skrift (1

Betydning og bruk

noe som er skrevet inn i eller på noe;
Eksempel
  • et sølvfat med innskrift;
  • tyde gamle innskrifter

runeinnskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innskrift med runer (1

plakett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av plaque ‘plate’

Betydning og bruk

liten plate med bildeframstilling eller innskrift

inskripsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inscriptio, av inscribere, in- og scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få et sølvkrus med inskripsjon

gravskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

innskrift på en gravstein eller på et gravminne;

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • ha en fin tittel å (kunne) skryte av
    • i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
      • forsvare en tittel

skrift 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skript; se skrive

Betydning og bruk

  1. tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
    Eksempel
    • bildeskrift, ordskrift, stavelsesskrift, bokstavskrift, kileskrift;
    • håndskrift, skjønnskrift;
    • skriften i brevet var utydelig
  2. trykktype, skrifttype (1)
    Eksempel
    • brødskrift, formskrift, løkkeskrift
  3. ord, setning, tekst som består av skrevne eller trykte tegn
    Eksempel
    • innskrift, overskrift;
    • hevde noe i skrift og tale
  4. skrevet eller trykt framstilling
    • i bestemt form:
      • skriften, den hellige skrift, de hellige skrifterBibelen

epitaf, epitafium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk epi- og taphos ‘grav’; jamfør epi-

Betydning og bruk

minnetavle med innskrift, opphengt på kirkevegg;

epigraf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og -graf; jamfør epi- og -graf

Betydning og bruk

  1. motto i begynnelsen av bok eller kapittel

etse

verb

Opphav

av tysk ätzen

Betydning og bruk

  1. la tære eller oppløse
    Eksempel
    • etse bort kobberet med syre
  2. Eksempel
    • væsken etset bort belegget;
    • syren etset seg ned i platen
    • brukt som adjektiv
      • etsende væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    jamfør etsning (1)
    Eksempel
    • etse navnet sitt inn i en kopperplate
  4. i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Eksempel
    • ordene etset seg inn i henne;
    • episoden etset seg fast

Nynorskordboka 11 oppslagsord

innskrift

substantiv hokjønn

Opphav

av latin inscriptio; jamfør skrift (1

Tyding og bruk

noko som er skrive inn i eller på noko;
Døme
  • gamle trebollar med innskrifter;
  • dei mange greske innskriftene

runeteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei innskrift med eldre runeteikn

runeinnskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innskrift med runer (1

inskripsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inscriptio, av inscribere, in- og scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

Døme
  • eit sølvfat med inskripsjon

plakett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, diminutiv av plaque ‘plate’

Tyding og bruk

lita plate med biletframstilling eller innskrift

gravskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

innskrift på ein gravstein eller eit gravminne;

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; frå latin titulus, eigenleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ei tekst (bok, hefte, skrift, del av utgreiing, (avis)artikkel og liknande)
    Døme
    • boktittel
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • grevetittel;
    • ein fin tittel
    • i idrett: nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
      • forsvare (EM-)tittelen frå i fjor

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; av skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • blindeskrift;
    • biletskrift;
    • bokstavskrift;
    • handskrift;
    • kileskrift;
    • skjønnskrift;
    • stavingsskrift;
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. slag (2 av prent;
    trykktype
    Døme
    • brødskrift
  3. ord, setning, tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • innskrift;
    • overskrift;
    • hevde noko i skrift og tale;
    • tale etter skrifta;
    • det står i (den heilage) skriftaBibelen
  4. teikning, særleg i uttrykk
    Døme
    • sjå ut som ei skrift på markaein skugge

Faste uttrykk

  • skrifta på veggen
    mene tekel (sjå det)

etse

etsa

verb

Opphav

av tysk ätzen

Tyding og bruk

  1. la tære eller løyse opp
    Døme
    • etse bort noko med syre;
    • kriminelle som har etsa vekk fingeravtrykka sine
  2. Døme
    • syra etsar opp metallet;
    • etse hol i emaljen på tennene
    • brukt som adjektiv
      • etsande væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    Døme
    • etse inn bokstavar
  4. i overført tyding: gjere sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Døme
    • orda etsa seg fast i minnet

epitaf, epitafium

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk epi- og taphos ‘grav’; jamfør epi-

Tyding og bruk

minnetavle med innskrift, hengd opp på kyrkjevegg;