Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
innsjø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
relativt stor fordypning i jordoverflaten som er fylt med vann og uten direkte forbindelse med havet
Eksempel
Kaspihavet er verdens største
innsjø
Artikkelside
hav
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haf
;
trolig
beslektet
med
heve
Betydning og bruk
(naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
Eksempel
på
hav
og land
;
dra ut på åpne
havet
;
opprørt
hav
(større) innsjø med saltvann
;
innhav
(2)
stor mengde
Eksempel
et
hav
av folk
;
ha et
hav
av tid
Faste uttrykk
de sju hav
verdenshavene
seile på de sju hav
en dråpe i havet
så lite at det ikke utgjør noen forskjell
havets kardinal
hummer
fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
havets sølv
sild
himmel og hav!
utrop som betegner overraskelse
himmel og hav for et vær!
hopp i havet!
uttrykk som betegner overraskelse
hopp i havet for en nyhet!
høyde over havet
fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten
;
forkortet
hoh.
1000 meters høyde over havet
ikke en sjanse i havet
helt uten sjanser
kul i havet
helt umulig
meter over havet
høyde over havet, målt i meter
;
forkortet
moh.
toppen av fjellet er 643 meter over havet
;
toppen er 477 meter over havet
meter under havet
dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter
;
forkortet
muh.
tunnelen går 260 meter under havet
svart hav
uten fisk
til havs
ut eller ute på havet
fiskebåtene dro til havs
;
de er langt til havs
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
óss
;
trolig
samme opprinnelse som
latin
os
‘munn’
Betydning og bruk
sted der en elv renner ut i vann eller sjø
;
elvemunning
sted der en elv renner ut av en innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
idyll
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
eidyllion
‘lite bilde’,
diminutiv
av
eidos
‘bilde, utseende’
Betydning og bruk
diktning som skildrer naturlige, fredelige (særlig landlige) forhold
fredelig, harmonisk tilstand
Eksempel
deres samliv var ikke bare
idyll
vakkert, fredelig sted
Eksempel
en liten
idyll
ved en innsjø
Artikkelside
limnologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
limne
‘innsjø’
;
jamfør
-logi
Betydning og bruk
lære om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer og elver
Artikkelside
limnolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
limne
‘innsjø’
;
jamfør
-log
Betydning og bruk
person som forsker på innsjøer og elver
;
jamfør
limnologi
Artikkelside
is
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
íss
Betydning og bruk
frosset vann, væske
Eksempel
vannet frøs til is
;
det lå ennå is og snø i skyggen
;
for mange tusen år siden var landet dekket av is
;
være kald som is på beina
isbit
Eksempel
ta en drink med is i
islag på sjø, innsjø eller elv
Eksempel
isen på vannene er ikke sikker ennå
;
gå gjennom isen
ispinne
;
iskrem
Eksempel
spise is til dessert
;
spise tre is
som etterledd i ord som
krokanis
sjokoladeis
Faste uttrykk
bryte isen
overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
legge noe på is
også: legge til side, utsette
på tynn is
på usikker grunn
;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
skyte is
om sterkt avkjølt gjenstand: få is
eller
rimlag når den kommer i varmere luft
eller
vann
Artikkelside
innhav
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av havet som bare henger sammen med storhavet gjennom et sund
svært stor innsjø
Artikkelside
elv
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elfr
Betydning og bruk
naturlig strøm av vann som renner i et far til havet
eller
til en innsjø,
eller
som renner sammen med en annen elv
Eksempel
elver
og bekker
;
de krysset
elva
;
elva
gikk over sine bredder
;
padle nedover
elva
;
Glomma er Norges lengste
elv
i overført betydning
: noe som strømmer
;
flom
(2)
,
strøm
(2)
Eksempel
en
elv
av blod
;
glemselens
elv
Artikkelside
ål
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áll
,
opphavlig
betydning
trolig
‘stripe’
eller
‘reim’
;
jamfør
norrønt
ál
‘skinnreim’,
betydning
3 av
tysk
Aal
Betydning og bruk
mørk stripe langs ryggen på dyr
renne i bunnen av elv
eller
innsjø
fold i klær
Eksempel
strømpene ligger i åler
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
innsjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
relativt stor fordjuping i jordoverflata som er fylt med vatn og utan direkte samband med havet
Døme
Mjøsa er største innsjøen i Noreg
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
óss
;
truleg
same opphav som
latin
os
‘munn’
Tyding og bruk
stad der ei elv renn ut i vatn
eller
sjø
;
elvemunning
stad der ei elv renn ut av ein innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
idyll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
gresk
eidyllion
‘lite bilete’,
diminutiv
av
eidos
‘bilete, utsjånad’
Tyding og bruk
dikting som skildrar naturlege, fredelege livstilhøve, særleg frå landlivet
fredeleg, harmonisk tilstand
Døme
samlivet deira var reine idyllen
fredeleg, roleg, vakker stad
Døme
ein liten idyll ved ein innsjø
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
limnologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
limne
‘innsjø’
;
jamfør
-logi
Tyding og bruk
lære om fysiske, biologiske, geografiske og andre eigenskapar ved innsjøar og elvar
Artikkelside
limnolog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
limne
‘innsjø’
;
jamfør
-log
Tyding og bruk
person som forskar på innsjøar og elvar
;
jamfør
limnologi
Artikkelside
is
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
íss
Tyding og bruk
frose vatn, frosen væske
Døme
vatnet fraus til is
;
mesteparten av Grønland er dekt med is
;
hendene hennar var kalde som is
isbit
Døme
wiskey med is
islag på sjø, innsjø eller elv
Døme
isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar
;
gå gjennom isen
iskrem
,
ispinne
Døme
ha is til dessert
;
is er godt når det er varmt
som etterledd i ord som
krokanis
sjokoladeis
Faste uttrykk
bryte isen
vinne over motsetning, misstemning eller liknande
leggje noko på is
leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
skyte is
om frosne ting,
til dømes
matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn
Artikkelside
innhav
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av havet som berre heng saman med storhavet gjennom eit sund
særs stor innsjø
Artikkelside
hav
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haf
‘lyfting’
;
truleg
samanheng
med
heve
Tyding og bruk
(naturleg avgrensa del av) stort, samanhengande saltvassområde som dekkjer om lag 70 % av jordoverflata
Døme
på hav og land
;
på det opne havet
;
ein song om det blåe havet
(større) innsjø med saltvatn
;
innhav
(2)
stor mengd
Døme
eit hav av folk
;
ha eit hav av tid
Faste uttrykk
dei sju hav
verdshava
segle på dei sju hav
ein drope i havet
så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
havets kardinal
hummar
fiskehandlarane tek seg godt betalt for havets kardinal
havets sølv
sild
himmel og hav!
utrop som viser overrasking
himmel og hav for eit vêr!
hopp i havet!
utrop som viser overrasking
hopp i havet for eit torevêr!
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
ikkje ein sjanse i havet
heilt utan sjansar
kul i havet
heilt umogleg
meter over havet
høgd over havet, målt i meter
;
forkorta
moh.
stasjonen ligg 1222 meter over havet
;
toppen er 323 meter over havet
meter under havet
djupn frå havoverflata og nedetter, målt i meter
;
forkorta
muh.
tunnelen skal gå meir enn 200 meter under havet
svart hav
hav utan fisk
til havs
ut eller ute på havet
båten drog til havs
;
dei var langt til havs
Artikkelside
ål
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áll
, kanskje
samanheng
med
V ål
Tyding og bruk
mørk stripe langs ryggen på dyr
renne, djup fòr i botnen av elv
eller
innsjø
djupål
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100