Bokmålsordboka
sjø
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjø | sjøen | sjøer | sjøene |
Opphav
norrønt sjórBetydning og bruk
- (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
Eksempel
- feriere ved sjøen;
- være på sjøen;
- sjøen lå speilblank;
- i åpen sjø
Eksempel
- i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
Eksempel
- skuta tok inn sjø;
- lukte sjø
- opprørt, urolig vann, bølge
Eksempel
- høy sjø;
- sjøene slo over båten
Faste uttrykk
- dra til sjøsbli sjømann
- gå på sjøendrukne seg
- kaste på sjøen
- kvitte seg med ved å kaste i havet
- kaste søpla på sjøen
- forkaste, vrake
- forslaget er kastet på sjøen