Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

innsikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • skaffe seg innsikt i noe;
  • legge for dagen stor innsikt og dyktighet
Artikkelside

innsikte

verb

Betydning og bruk

sikte inn
Eksempel
  • skuddene var for dårlig innsiktet;
  • undervisningen er ikke innsiktet på noen eksamen
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

kunnskapstre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i Bibelen: treet som gir kunnskap om godt og ondt;
    Eksempel
    • kunnskapstreet i paradis
  2. i overført betydning: (all) kunnskap og innsikt

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst at hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Betydning og bruk

  1. det å være vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Eksempel
    • gå fram i alder og visdom;
    • dømme i saken med stor visdom
  2. noe som vitner om klokskap
    Eksempel
    • visdommen i eldgamle tradisjoner

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykke at noen har handlet med uforstand
    • i sin visdom har regjeringen fastsatt dette
Artikkelside

sokratisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder, bygger på eller minner om Sokrates

Faste uttrykk

  • sokratisk metode
    metode som gjennom spørsmål og samtale får noen til å trekke egne slutninger og oppnå større innsikt
Artikkelside

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler
Artikkelside

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Betydning og bruk

  1. kunnskap en har tilegnet seg ved å lese, studere eller lignende
    Eksempel
    • lærdommen er lett å bære
  2. innsikt en får av erfaringer
    Eksempel
    • lærdommen fra børskrakket

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    høste erfaring av
Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen;
    • ordføreren stod rank som et lys på talerstolen
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

innsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

Døme
  • skaffe seg innsikt i noko;
  • syne stor innsikt og dugleik
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Tyding og bruk

  1. det å vere vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Døme
    • barna går fram i vokster og visdom;
    • døme i saka med stor visdom
  2. noko som vitnar om klokskap
    Døme
    • visdomen i språket vårt

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykkje at nokon har handla med uforstand
    • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette
Artikkelside

vite, vete 2

vita, veta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vita

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • la nokon vite kva ein meiner;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på;
    ha innsikt i
    Døme
    • ikkje vite betre;
    • du veit ikkje kva du snakkar om;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • dei veit å innrette seg;
    • vi visste ikkje mykje om reglane
  3. vere sikker på
    Døme
    • du kan aldri vite;
    • det er ikkje godt å vite kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det ein ikke veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
  • ikkje vite av
    ikkje godta eller ville ha med å gjere
    • eg vil ikkje vite av slurv;
    • ho vil ikkje vite av han
  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg;
    ikkje vere fullt medviten
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

sokratisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, byggjer på eller minner om Sokrates

Faste uttrykk

  • sokratisk metode
    metode som gjennom spørsmål og samtale får nokon til å trekkje eigne slutningar og oppnå større innsikt
Artikkelside

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    • gjere seg opp ei meining om (noko)
    • gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk
Artikkelside

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Tyding og bruk

  1. kunnskap ein har tileigna seg ved å lese, studere eller liknande
    Døme
    • lærdomen er lett å bere
  2. innsikt ein får ut frå røynsle
    Døme
    • lærdomen frå krigen

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    hauste røynsle av
Artikkelside

kunnskapstre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i Bibelen: treet som gjev kunnskap om godt og vondt;
    Døme
    • kunnskapstreet i paradis
  2. i overført tyding: (all) kunnskap og innsikt

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb:
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside

heime 2

adverb

Opphav

norrønt heima

Tyding og bruk

  1. i heimen;
    på heimstaden;
    der ein bur
    Døme
    • halde seg heime;
    • bu heime hos foreldra;
    • i går var eg heime heile dagen;
    • borte bra, men heime best
  2. i heimlandet
    Døme
    • han var heime ein snartur frå USA sist sommar;
    • ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime

Faste uttrykk

  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • kjenne seg heime
    • finne seg vel til rette
    • ha full innsikt i noko;
      kjenne at ein rår fullt ut med noko
      • kjenne seg heime i det engelske språket
  • treffe nokon heime
    falle i smak hos nokon
    • teatret trefte folk heime denne gongen òg
  • vere heime i
    ha full innsikt i;
    kjenne at ein rår fullt ut med noko
    • ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
Side 1 av 5