Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør improvisere

Betydning og bruk

  1. det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;
    Eksempel
    • jazzmusikken er preget av improvisasjon
  2. musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
    Eksempel
    • talen var en improvisasjon
  3. det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
    Eksempel
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben

teatersport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for teater der en konkurrerer i improvisasjon

frijazz

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eksperimentell jazz med mye fri improvisasjon

jazz, jass

substantiv hankjønn

Uttale

jass

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikkform med et spesielt rytmisk preg, synkoperte rytmer og improvisasjon (1) som viktige elementer, oppstått i USA blant den afroamerikanske befolkningen i sør rundt 1900

dixieland

substantiv hankjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

fra engelsk; av navnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er en betegnelse for sørstatene i USA

Betydning og bruk

musikksjanger fra New Orleans, med kollektiv improvisasjon og ingen markering av etterslagene
Eksempel
  • målet med dixieland er å gjenskape den musikalske stemningen fra New Orleans

Nynorskordboka 6 oppslagsord

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør improvisere

Tyding og bruk

  1. det å framføre eit musikkstykke, dikt eller liknande utan førebuing;
    Døme
    • teaterstykket har rom for improvisasjon og innspel frå publikum
  2. musikkstykke, dikt eller liknande som er improvisert
    Døme
    • tala var ein improvisasjon
  3. det å gjere noko spontant og utan førebuing
    Døme
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben

teatersport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form for teater der ein kunkurrerer i improvisasjon

spontanitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere spontan (2)
Døme
  • eit kunstnarleg uttrykk prega av spontanitet og fri improvisasjon

frijazz

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eksperimentell jazz med mykje fri improvisasjon

dixieland

substantiv inkjekjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

frå engelsk; av namnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er ei nemning for sørstatane i USA

Tyding og bruk

jazzstil frå New Orleans, med kollektiv improvisasjon og inga markering av etterslaga
Døme
  • norske plater med dixieland

jazz, jass

substantiv hankjønn

Uttale

jass

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

musikkform med eit spesielt rytmisk preg, synkoperte rytmar og improvisasjon (1) som viktige element, oppstått i USA blant den afroamerikanske befolkninga i sør rundt 1900