Nynorskordboka
synkopere
synkopera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synkoperaå synkopere | synkoperer | synkoperte | har synkopert | synkoper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| synkopert + substantiv | synkopert + substantiv | den/det synkoperte + substantiv | synkoperte + substantiv | synkoperande |
Tyding og bruk
lage synkope (1)
- brukt som adjektiv:
- synkoperte jazzrytmar