Nynorskordboka
improvisert
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
improvisert | improvisert | improviserte | improviserte |
Tyding og bruk
som er laga eller gjort utan planlegging eller førebuing
Døme
- eit improvisert spisebord av pappkasser og plankar;
- musikken var improvisert