Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Betydning og bruk

  1. om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • fingeren var stiv og hoven;
    • være hoven over det ene øyet
  2. Eksempel
    • jeg utstår ikke den hovne bleien
Artikkelside

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

Artikkelside

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr
Artikkelside

pastos, pastøs

adjektiv

Opphav

av italiensk pastoso ‘deigete’, av pasta

Betydning og bruk

  1. i malerkunst: malt med tykke fargestrøk
    Eksempel
    • pastose penselstrøk
  2. oppsvulmet, hoven;
    deigaktig
Artikkelside

ostentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ostentare ‘vise fram, skryte’

Betydning og bruk

hoven eller skrytende oppførsel
Artikkelside

oppblåst

adjektiv

Opphav

av opp og blåse (2

Betydning og bruk

  1. full av luft som er blåst inn
    Eksempel
    • oppblåste ballonger
  2. tykk og oppsvulmet;
    Eksempel
    • vere oppblåst i ansiktet
  3. i overført betydning: som er overdrevent stor
    Eksempel
    • et oppblåst budsjett
  4. i overført betydning, om person: arrogant og selvhøytidelig;
    Eksempel
    • han var oppblåst og stor på det
Artikkelside

neseparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område av ansiktet hvor nesa er, på mennesker og visse dyr
    Eksempel
    • være hoven og forslått rundt nesepartiet;
    • skreien er spissere i nesepartiet enn vanlig torsk
  2. framspringende, spisst område av noe
    Eksempel
    • et lyn slo ned i nesepartiet på flyet
Artikkelside

førstegrads

adjektiv

Opphav

genitiv av førstegrad

Betydning og bruk

  1. som er av første grad eller på første nivå i en rangstige
    Eksempel
    • frostskaden var førstegrads og gav rød, hoven og smertefull hud
  2. i matematikk: som er av første potens (2)
    Eksempel
    • en førstegrads ligning

Faste uttrykk

  • førstegrads forbrenning
    mildeste form for forbrenningsskade;
    førstegradsforbrenning
    • førstegrads forbrenninger er relativt milde
Artikkelside

klysete, klyset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er full av klyser;
  2. om person: ekkel (3), hoven (2)
Artikkelside

klyse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. klatt av seig væske
    Eksempel
    • spytte en ekkel klyse på asfalten
  2. slimete vase (2
    Eksempel
    • få en klyse tang i garnet
  3. ekkel, hoven person
    Eksempel
    • han er en ordentlig klyse
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Tyding og bruk

  1. om kroppsdel: oppsvulma av betennelse, slag, støyt eller liknande
    Døme
    • auget var hove;
    • begge fingrane var hovne
  2. Døme
    • ein hoven person;
    • hoven framferd
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

Artikkelside

troten 1

adjektiv

Opphav

norrønt þrotinn; samanheng med trote (1 og truten

Tyding og bruk

opphovna, hoven, truten
Døme
  • foten, huda er troten
Artikkelside

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr
Artikkelside

pastos, pastøs

adjektiv

Opphav

av italiensk pastoso ‘deigete’, av pasta

Tyding og bruk

  1. i målarkunst: måla med feite, tjukt pålagde dekkfargar
    Døme
    • pastose strok av oljemåling
  2. oppsvulma, hoven;
    deigaktig
Artikkelside

ostentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av ostentare ‘syne fram, skryte’

Tyding og bruk

hoven eller skrytande framferd
Artikkelside

oppblåsen, oppblåst

adjektiv

Opphav

av opp og blåse (2

Tyding og bruk

  1. full av luft som er blåsen inn
    Døme
    • oppblåsne ballongar
  2. tjukk og pløsen
    Døme
    • vere oppblåsen i andletet
  3. i overført tyding: som er overdrive stor
    Døme
    • eit oppblåse budsjett
  4. i overført tyding, om person: arrogant og sjølvgod;
    Døme
    • han var oppblåsen og stor på det
Artikkelside

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk språk
  2. Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • spansk fluge
    • art av plasterbiller;
      Lytta vesicatoria
    • ekstrakt av spansk fluge (1) brukt i folkemedisinen
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk pepar
    paprika
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande
  • ta ein spansk ein
    gjere noko som er litt på kanten;
    bløffe
Artikkelside

naseparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område av andletet der nasen er, på menneske og visse dyr
    Døme
    • vere gul, blå og hoven rundt nasepartiet;
    • skreien er spissare i nasepartiet enn vanleg torsk
  2. framspringande, spisst område av noko
    Døme
    • nasepartiet på flyet vart skadd i ulykka
Artikkelside
Side 1 av 4