Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 15 oppslagsord

herskar

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Tyding og bruk

person som herskar over noko eller nokon;
Døme
  • ein streng herskar

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv

tyrannosaur, tyrannosaurus

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk tyrann ‘herskar’ og sauros ‘øgle’

Tyding og bruk

svært stor, tobeint dinosaur (1) av ordenen Saurischia

tyrann

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘herskar’, opphavleg om eineherskar i fri stat i det gamle Hellas

Tyding og bruk

  1. brutal eineherskar
  2. person som dominerer over andre på ein omsynslaus måte

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘ein som sit under’

Tyding og bruk

  1. person som er underordna ein leiar eller herskar
    Døme
    • kongen og undersåttane hans;
    • han marknadsfører seg som ein svært lojal undersått
  2. i fleirtal: brukt skjemtande om føtene
    Døme
    • slitne undersåttar

samstemmigheit

substantiv hokjønn

Opphav

av samstemmig

Tyding og bruk

det å vere samde om noko;
Døme
  • det herskar full samstemmigheit om saka

herrefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. folk (1) som herskar over eller kuar andre folk
    Døme
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. Døme
    • herrefolket i landet

-ark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk arkhos ‘leiar’, av arkhein ‘herske, rå’; jamfør -arki

Tyding og bruk

suffiks i ord for herskar;
i ord som monark og patriark