Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

havne 1

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i havn’; av havn (1

Betydning og bruk

komme (til eller på), ende, lande
Eksempel
  • hun havnet i Bergen som forretningskvinne;
  • kjøre utfor veien og havne på sykehus;
  • havne på hodet i grøfta;
  • havne langt nede på resultatlista
Artikkelside

havne 2, hamne

verb

Opphav

av havn (2

Betydning og bruk

  2. ha på beite, la beite
Artikkelside

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Sjå: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel
Artikkelside

forville seg

Betydning og bruk

Sjå: forville
  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene
Artikkelside

på defensiven

Betydning og bruk

i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
Sjå: defensiv
Eksempel
  • være på defensiven;
  • havne på defensiven i debatten;
  • tvinge motstanderen over på defensiven
Artikkelside

falle blant røvere

Betydning og bruk

komme i dårlig selskap;
havne blant folk som utnytter en;
Sjå: røver
Artikkelside

på folkemunne

Betydning og bruk

Sjå: folkemunn
  1. i folks sladder
    Eksempel
    • havne på folkemunne
  2. i vanlig omtale
    Eksempel
    • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’
Artikkelside

gå i klinsj

Betydning og bruk

Se: klinsj
  1. om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
  2. havne i konflikt med noen
    Eksempel
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside

komme i bakleksa

Betydning og bruk

bli liggende etter i arbeid, utvikling eller lignende;
Eksempel
  • næringen kan komme i bakleksa;
  • havne i en sportslig baklekse
Artikkelside

asfaltkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant eller liten dump der et asfaltert område slutter
Eksempel
  • havne utenfor asfaltkanten med et av hjulene på bilen
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
Side 1 av 4