Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hanke

verb

Betydning og bruk

  1. samle, ta, få
    Eksempel
    • hanke i land mye fisk;
    • han hanket med seg den gjeveste prisen
  2. feste sammen på en hank (2)
    Eksempel
    • hanke fisken på en gren
  3. lage løkker;

Faste uttrykk

  • hanke inn
    samle sammen;
    få tak i;
    hente inn
    • politiet hanket inn to av de mistenkte;
    • filmen hanket inn flere priser på festivalen
Artikkelside

hank

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki

Betydning og bruk

  1. håndtak på gryte, kopp og lignende
    Eksempel
    • slå hanken av mugga;
    • en kopp uten hank
  2. ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på

Faste uttrykk

  • ta hånd i hanke med
    gripe regulerende inn i noe;
    ta affære
    • de forsøker å ta hånd i hanke med livene sine
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

hanke 2

hanka

verb

Opphav

av honk

Tyding og bruk

  1. samle, ta, få
    Døme
    • hanke mange poeng;
    • laget hanka med seg tre medaljar
  2. feste saman i ei honk
    Døme
    • hanke fisken i hop
  3. lage lykkjer;
    Døme
    • hanke i hop reipet

Faste uttrykk

  • hanke inn
    samle saman;
    få tak i;
    hente inn
    • skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
    • politiet hanka inn fleire mistenkte
Artikkelside

hanke 3

hanka

verb

Opphav

avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. gjerne vilje feste seg på;
    henge (etter)
    Døme
    • ho hanka etter gutane

Faste uttrykk

  • hanke til
    så vidt strekke til
    • det var så vidt det hanka til med han
Artikkelside

hanke 4

hanka

verb

Opphav

samanheng med hanke (2; men òg samangliding med hanke (3

Tyding og bruk

føre fram med møde;
slite, dra fram

Faste uttrykk

  • hanke seg
    dra seg fram med møde
    • han fekk ikkje fotfeste, han laut hanke seg fram
Artikkelside

hank 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

hanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki; av honk

Tyding og bruk

handtak på gryte, kopp og liknande
Døme
  • kopp utan hank;
  • slå hanka av mugga

Faste uttrykk

  • ta hand i hanke med
    gripe regulerande inn i noko;
    ta affære
    • det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga
Artikkelside

hanke til

Tyding og bruk

så vidt strekke til;
Sjå: hanke
Døme
  • det var så vidt det hanka til med han
Artikkelside

hanke inn

Tyding og bruk

samle saman;
få tak i;
hente inn;
Sjå: hanke
Døme
  • skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
  • politiet hanka inn fleire mistenkte
Artikkelside