Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7296 treff

Bokmålsordboka 3365 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag
Artikkelside

skjell 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skil

Betydning og bruk

skjønn, forstand;
hederlig oppførsel

Faste uttrykk

  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gjøre skjell for seg
    gjøre nytte for seg
    • hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
  • komme til skjells år og alder
    bli voksen (og fornuftig)
Artikkelside

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, opprinnelig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte eller flette sammen to tauender
    Eksempel
    • elevene lærte å spleise tau
  2. i overført betydning: føre sammen personer så de blir et par eller en gruppe
    Eksempel
    • han ble spleiset med en utenlandsk kvinne;
    • spleise elevene enda bedre sammen
  3. legge sammen penger for å betale for noe
    Eksempel
    • de spleiset på en gave til kollegaen
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin
  • være sin mors sønn
    ligne moren sin
Artikkelside

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Betydning og bruk

  1. virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
    Eksempel
    • få mye fisk;
    • sette ut fisk i en dam;
    • fisken biter ikke
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Eksempel
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Eksempel
    • ørreten er rød i fisken
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Eksempel
    • han er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkes
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • frisk som en fisk
    helt frisk
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • ta for god fisk
    godta, tro på
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
Artikkelside

Nynorskordboka 3931 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

skum 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘dekkjande lag’

Tyding og bruk

  1. samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
    Døme
    • skummet frå ein foss
  2. lag med luftfylte blærer av såpe;
    jamfør såpeskum
  3. Døme
    • skummet stod ut av kjeften på han
  4. masse av luftfylte blærer som blir brukt til å sløkkje brann med
    Døme
    • sløkkje ein brann med skum
Artikkelside

skil 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same ord som skil (1

Tyding og bruk

skjøn, forstand;
rettvis åtferd i høve til andre

Faste uttrykk

  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gjere skil for seg
    gjere nytte for seg
    • han gjorde skil for seg kvar han var
  • kome til skils år og alder
    bli vaksen (og fornuftig)
Artikkelside

gjere skil for seg

Tyding og bruk

gjere nytte for seg;
Sjå: skil
Døme
  • han gjorde skil for seg kvar han var
Artikkelside

spinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv med spinning (1, 1)
    Døme
    • spinnarane hadde akkordløn
  2. sommarfugl som høyrer til overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever saman i store spinn (1)
  3. sluk (1 som går rundt når han blir dregen gjennom vatnet
    Døme
    • fiske med spinnar
Artikkelside

sporlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt spor etter seg
Døme
  • sporlaus ferdsel;
  • eit sporlaust tjuveri
  • brukt som adverb:
    • bli sporlaust borte;
    • han har vore sporlaust forsvunnen i tre veker
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

spjåke

spjåka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som spøkje

Tyding og bruk

stase, pynte (på ein overdriven eller smaklaus måte)

Faste uttrykk

  • spjåke seg til
    pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
    • spjåke seg til med glitrande ballkjolar
  • spjåke seg ut
    pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
    • han spjåka seg ut med halskjede og ringar på fingrane
Artikkelside

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside

solar plexus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av solaris ‘som liknar sola’ og plexus, av plectere ‘flette’

Tyding og bruk

  1. nervesentrum like nedanfor mellomgolvet
  2. Døme
    • eg gav han ein solar plexus
Artikkelside
Side 1 av 394