Avansert søk

7981 treff

Bokmålsordboka 3693 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

Betydning og bruk

  1. det å kjøre på ski i mange svinger i bratt lende
    Eksempel
    • kjøre slalåm i vinterferien
  2. alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger;
    til forskjell fra storslalåm, super-G og utfor (1
    Eksempel
    • bli norgesmester i slalåm
  3. det å bevege seg eller kjøre i svinger
    Eksempel
    • bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene;
    • han løp slalåm gjennom hovedgaten

smedfinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grov finger hos person som tåler å ta på eller holde i varme gjenstander uten å få vondt
Eksempel
  • han brukte å slokke fyrstikken med smedfingrene sine

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket

samt 1

konjunksjon

Opphav

av tysk samt ‘sammen med’

Betydning og bruk

og dessuten;
Eksempel
  • han skulle ha en seng samt frokost og kveldsmat;
  • kjøpe inn brød, melk samt litt sjokolade;
  • de har fikset innkjørselen, samt at de har plantet hekk

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2

for 3

konjunksjon

Opphav

beslektet med for (5

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke grunn eller årsak til det foregående
Eksempel
  • han var hjemme, for han var syk;
  • vi kom hjem tidlig, for det regnet hele tiden;
  • hun avviste tilbudet, for det virket ikke spennende nok

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste

teoriprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

teoretisk prøve (1, 2)
Eksempel
  • han bestod teoriprøven, men strøk på oppkjøringen

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet

Nynorskordboka 4288 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

frik

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk freak

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på 70-talet var ein anten soss eller frik
  2. påfallande særling
  3. person som er ekstremt oppteken av noko
    Døme
    • han er ein frik når det gjeld friidrett og skisport

utføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

Døme
  • han hoppa utføre stupet

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla (2 og låm

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende
    Døme
    • stå slalåm;
    • i feriane køyrde dei slalåm i Sveits
  2. alpin skidisiplin i ei merkt løype med portar og krappe svingar;
    til skilnad frå storslalåm, super-G og utfor
    Døme
    • verdscupen i slalåm
  3. det å bevege seg eller køyre frå side til side
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane;
    • han sprang slalåm mellom regndropane

tekno

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk techno

Tyding og bruk

musikkstil prega av elektronisk framstilte, repeterande rytmar og tung bass
Døme
  • danse til tekno heile natta;
  • han produserer ei blanding av house og tekno

3D-modell

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

tredimensjonal modell (2)
Døme
  • lage ein 3D-modell av byen slik han såg ut før i tida

ubåt

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av undervassbåt

Tyding og bruk

fartøy som kan gå under vassflata
Døme
  • han er kaptein på ubåten

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i Bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde han for ingenting

korkje … eller …

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
Sjå: eller, korkje
Døme
  • korkje ete eller drikke;
  • han korkje kan eller vil gjere noko;
  • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
  • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren

anten … eller …

Tyding og bruk

Sjå: anten, eller
  1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
    Døme
    • anten du eller eg må dra
  2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
    Døme
    • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
    • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
  3. brukt etter nekting: verken (2
    Døme
    • dei var ikkje heime anten faren eller mora