Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7372 treff

Bokmålsordboka 3404 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag
Artikkelside

på stram line

Betydning og bruk

med begrenset spillerom;
situasjon der en må ta ulike hensyn;
Se: stram
Eksempel
  • balansere på stram line;
  • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

gjøre/ta storeslem

Betydning og bruk

  2. oppnå et svært godt resulatat
    Eksempel
    • han gjorde storeslem under NM med tre gull;
    • filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside

ikke stort over

Betydning og bruk

ikke særlig mer enn;
Se: stor
Eksempel
  • han kan ikke være stort over 20 år;
  • ikke stort over minstepensjon
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger
Artikkelside

straks 3

adverb

Opphav

fra lavtysk av strak

Betydning og bruk

  1. ikke så lang fra;
    like, tett
    Eksempel
    • huset lå straks bortenfor
  2. med en gang;
    uten opphold;
    umiddelbart
    Eksempel
    • straks etter gikk vi;
    • dette var straks bedre;
    • han sa ikke noe straks;
    • gå i gang straks
  3. om et øyeblikk
    Eksempel
    • klokka er straks ti
  4. brukt som adjektiv: med det samme;
    omgående
    Eksempel
    • straks levering
Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (1

Betydning og bruk

  1. spill i whist eller bridge der en av partene tar alle stikkene (1
    Eksempel
    • vinne storeslem
  2. overlegen seier eller svært godt resultat
    Eksempel
    • norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

  • gjøre/ta storeslem
    • oppnå et svært godt resulatat
      • han gjorde storeslem under NM med tre gull;
      • filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside

storebror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldre (særlig eldste) bror
    Eksempel
    • han spilte storebror i filmen «Knerten»
  2. i overført betydning: part som er den store, bedre eller sterkeste sammenlignet med en annen
    Eksempel
    • bilmodellen Opel Astra er skapt over samme lest som storebror Insignia

Faste uttrykk

  • storebror ser deg
    i overført betydning: det at person, organisasjon eller institusjon overvåker noen
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

fallskjerm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innretning med en stor duk som folder seg ut som en paraply, og som reduserer farten ved fall fra store høyder, særlig fra fly
    Eksempel
    • hoppe ut i fallskjerm;
    • fallskjermen foldet seg ikke ut;
    • droppe forsyninger med fallskjerm
  2. i overført betydning: godtgjørelse som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute
    Eksempel
    • han fikk en gyllen fallskjerm
Artikkelside

Nynorskordboka 3968 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside

størst

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrstr, superlativ av stor; jamfør større

Tyding og bruk

  1. i høgste grad stor
    Døme
    • det største huset;
    • med største glede
  2. som har høgast alder;
    eldst
    Døme
    • han er størst av barna i familien
Artikkelside

større

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Tyding og bruk

  1. stor i høgre grad enn nokon eller noko det blir samanlikna med
    Døme
    • han er større enn bror sin;
    • arbeide for større rettferd;
    • i dei større byane
  2. utan klar samanlikning: heller dryg, stor eller mykje
    Døme
    • ein større lekkasje;
    • det var ikkje noko større med snø
Artikkelside

bymøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. møbel laga i ein by og i finare tresortar og utføring;
    til skilnad frå bondemøbel
    Døme
    • han samla på bondeantikvitetar og ikkje bymøblar
  2. møbel laga for plassering i gate, torg eller park
    Døme
    • ei gate for fotgjengarar, med små parkanlegg og bymøblar
Artikkelside

stramme opp

Tyding og bruk

stive (seg) opp;
irettesetje;
refse (ein annan);
Sjå: stramme
Døme
  • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pemgebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside

straffedøme, straffedømme

straffedøma, straffedømma

verb

Tyding og bruk

døme til straff
Døme
  • han er ikkje straffedømd før
Artikkelside

sitje ... i det

Tyding og bruk

vere i ei viss økonomisk stode;
Sjå: sitje
Døme
  • han sit godt i det;
  • familien sat svært dårleg i det
Artikkelside