Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn

gynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gynge (2

Betydning og bruk

gynging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gynge (2

Betydning og bruk

det å bevege seg opp og ned eller fra side til side
Eksempel
  • kraftige bølger førte til ubehagelig gynging;
  • danse med lett gynging i overkroppen

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • brukt som adjektiv:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn

på gyngende grunn

Betydning og bruk

i en usikker situasjon eller tilstand;
Sjå: gynge
Eksempel
  • økonomien er på gyngende grunn

gyngehest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur av hest med meier til å gynge på

duve

verb

Opphav

norrønt dúfa ‘trykke ned, dyppe’

Betydning og bruk

huske (2 eller gynge (2 rolig opp og ned
Eksempel
  • duve i vannflaten
  • brukt som adjektiv
    • duvende aks

disse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få en ekstra puff i dissa

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse

huske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning til å huske (2, 1) i;
Eksempel
  • barnehagen var godt utstyrt med husker og klatrestativer

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn

gynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gynge (2

Tyding og bruk

Døme
  • setje opp gynge til ungane

gynging

substantiv hokjønn

Opphav

av gynge (2

Tyding og bruk

det å røre seg opp og ned eller frå side til side
Døme
  • det vart litt gynging i hengjekøya;
  • ein må setje sjøbein når det blir gynging i båten

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund

på gyngande grunn

Tyding og bruk

i ein usikker situasjon eller tilstand;
Sjå: grunn, gynge
Døme
  • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn

disse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få ein ekstra dytt i dissa

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse

gondol

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av eldre italiensk gondolar ‘gynge’

Tyding og bruk

  1. lang, smal (venetiansk) robåt
  2. rom eller korg under ballong eller luftskip (for mannskap eller liknande);
    innretning til å frakte noko(n) med taubane;
    hengande stol i vertikal karusell
  3. stativ eller hyller til å stille ut eller ha varer på

gyngehest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av hest med meiar til å sitje og gynge på

hutte 1

hutta

verb

Opphav

samanheng med engelsk hotter ‘røre seg ustadig’ og lågtysk hotten ‘gynge, svinge’

Tyding og bruk

lede seg snøgt og med små huskande rørsler opp og ned;
gå snøgt og huskande
Døme
  • gå og hutte