Avansert søk

273 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr

Betydning og bruk

  1. uten tilsetninger;
    ekte, ren, ublandet;
    Eksempel
    • skirt gull
  2. lys, klar;
    Eksempel
    • den skire morgenen;
    • skir luft
  3. tvers gjennom;
    bare
    Eksempel
    • det var skire løgn
  4. om person: vakker, fin
    Eksempel
    • en lys og skir jente

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk; fra malayisk tambaga ‘kopper’

Betydning og bruk

  1. messing som ligner gull, brukt i smykker og ur

i sikte

Betydning og bruk

Se: sikte
  1. innenfor synsvidde
    Eksempel
    • de var på havet, uten land i sikte
  2. med forventning om at noe vil hende;
    i vente
    Eksempel
    • laget hadde VM-gull i sikte;
    • det er ennå ingen løsning i sikte

bondens gull

Betydning og bruk

hvitt gull

Betydning og bruk

legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker;
Se: hvit

ha et hjerte av gull

Betydning og bruk

være svært snill;
Se: gull

god som gull

Betydning og bruk

svært god;
Se: gull

få ferten av

Betydning og bruk

Se: fert
  1. kjenne lukten av
    Eksempel
    • jakthunden får ferten av byttet;
    • haiene fikk ferten av blod
  2. finne ut av eller få mistanke om;
    få en forsmak på;
    få greie på
    Eksempel
    • journalisten fikk ferten i nyheten;
    • laget har fått ferten av gull

Nynorskordboka 134 oppslagsord

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

gullkross

substantiv hankjønn

gullkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kross laga av gull (3)
    Døme
    • ho har ein gullkross kring halsen
  2. slekt av krossblomstrane;
    Erysimum

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr; samanheng med skine

Tyding og bruk

  1. utan tilsetjingar;
    Døme
    • skirt gull
  2. lys, klar
    Døme
    • ein skir morgon;
    • den skire lufta
  3. tvers gjennom;
    berre
    Døme
    • dette er rein og skir galskap;
    • det var skire lygna
  4. om person: vakker, fin
    Døme
    • ho var lys og skir

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk tambaca, frå malayisk ‘kopar’

Tyding og bruk

  1. messing som ser ut som gull, brukt i smykke og ur

innfatte

innfatta

verb

Tyding og bruk

ramme inn;
gje innfatning
Døme
  • perler innfatta i gull

gullslått

adjektiv

Tyding og bruk

med eit lag eller beslag av gull;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein gullslått sko;
    • den gullslåtte skoen;
    • gullslåtte sko
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • skoen er gullslått;
    • skoa er gullslått

gullslegen

adjektiv

Tyding og bruk

med eit lag eller beslag av gull;
Døme
  • ein gullslegen sko

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit