Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Betydning og bruk

  1. gud eller gudinne
    Eksempel
    • kristenhetens guddom;
    • norrøne guddommer;
    • en allvitende guddom;
    • bli ett med guddommen
  2. det å være gud;
    det som gjelder Gud og Guds vesen;
    guddommelig natur
    Eksempel
    • med guddoms makt;
    • Kristi guddom
Artikkelside

offer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Betydning og bruk

  1. gave til en guddom
    Eksempel
    • bære fram et offer for Herren
  2. frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;
    jamfør kollekt (1)
    Eksempel
    • gi et offer til menighetsarbeidet
  3. uegennyttig handling
    Eksempel
    • fedrelandet krever dette offeret av oss;
    • det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
  4. person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
    Eksempel
    • bli offer for mord;
    • krigens ofre;
    • han bli et offer for intriger
Artikkelside

offergave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gave en ofrer til en guddom
Eksempel
  • bære fram offergaver til gudene;
  • offergavene fra gudstjenesten går til ungdomsarbeidet
Artikkelside

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring
Artikkelside

totem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk fra et nordamerikansk språk

Betydning og bruk

dyr, plante eller naturfenomen som en stamme identifiserer seg med og dyrker som guddom
Artikkelside

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • inkarnere hat og ondskap
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte ondskap
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Betydning og bruk

  1. legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
    Eksempel
    • hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
  2. det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr
Artikkelside

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig
Artikkelside

husgud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

guddom tenkt knyttet til et hjem som dets verneånd
Artikkelside

guddomsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt som kommer fra en guddom (1)
Eksempel
  • hellig guddomsmakt
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Tyding og bruk

  1. gud eller gudinne
    Døme
    • ein allvitande guddom;
    • bli eitt med guddomen;
    • tru på guddomar som overstyrande makter
  2. det å vere gud;
    det som gjeld Gud og Guds vesen;
    guddomeleg natur
    Døme
    • guddoms kraft;
    • med guddoms velde;
    • Jesu guddom
Artikkelside

offergåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gåve ein ofrar til ein guddom
Døme
  • bere fram offergåver til gudane;
  • offergåvene frå gudstenesta går til ungdomsarbeidet
Artikkelside

ofring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. seremoni der ein ofrar til ein guddom
  2. det å gje ei pengegåve til kyrkja eller eit anna godt føremål
Artikkelside

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa
Artikkelside

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring
Artikkelside

inkarnere

inkarnera

verb

Opphav

frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
    • brukt som adjektiv
      • ho er den ikarnerte vondskapen
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

  1. lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
    Døme
    • han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
  2. det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr
Artikkelside

husgud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

guddom tenkt knytt til eit hus som verneånd
Artikkelside

demon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘gud, ånd’

Tyding og bruk

  1. vond ånd;
    Døme
    • drive ut demonar;
    • demonane i mørkeret;
    • englar og demonar
  2. (personifikasjon av) negativ eigenskap, negativt minne eller liknande
    Døme
    • ein indre demon;
    • ein demon frå fortida dukka opp
  3. lågare guddom;
    ånd
    Døme
    • ofre oksar til demonane sine;
    • ei verd av ånder og demonar
Artikkelside

guddomsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

makt som kjem frå ein guddom (2)
Døme
  • heilag guddomsmakt
Artikkelside
Side 1 av 2