Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

gryn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt grjón; beslektet med grus , opprinnelig ‘noe knust’

Betydning og bruk

  1. (grovknust eller presset) korn uten skall
    Eksempel
    • koke suppe med gryn
  2. kornlignende partikkel
  3. svært lite barn
    Eksempel
    • det vesle grynet
  4. penger
    Eksempel
    • mangle gryn

gryne

verb

Opphav

av gryn

Betydning og bruk

male til gryn (1)

Faste uttrykk

  • gryne seg
    bli grynete
    • gni kjøttdeigen ut med en gaffel til den gryner seg

semulegryn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

små gryn framstilt av hvetekorn

rundkornet, rundkorna

adjektiv

Betydning og bruk

med runde korn eller gryn;
til forskjell fra langkornet
Eksempel
  • rundkornet sand

Faste uttrykk

  • rundkornet ris
    ris som grøter seg ved koking

velling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vellingr; av velle

Betydning og bruk

  1. suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • sild og velling
  2. flytende masse

Faste uttrykk

  • lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
    Eksempel
    • rustfritt stål;
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål
  2. del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);
    jamfør skøytestål
  3. penger, gryn (4)

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • en gutt med vilje av stål;
    • hun har vilje av stål

grøt, graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; beslektet med gryte

Betydning og bruk

  1. matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • koke grøt;
    • spise grøt hver lørdag
  2. tykk, bløt masse
    Eksempel
    • tygge kjeks og saft til en grøt i munnen

Faste uttrykk

  • gå rundt grøten
    ikke gå rett på sak
    • vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak

grus

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grut og gryn

Betydning og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm);
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
  • legge grus på veien;
  • strø grus på isen

Faste uttrykk

  • i grus
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i ruiner
    • byens sentrum ble lagt i grus;
    • sykehus og skoler er bombet i grus;
    • turistnæringen er lagt i grus;
    • en tilværelse som har falt i grus

sildegryn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

suppe med gryn, grønnsaker, poteter og biter av spekesild i

byggsuppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

suppe kokt av byggmel eller bygg-gryn

Nynorskordboka 34 oppslagsord

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Døme
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Døme
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Døme
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Døme
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna

gryne

gryna

verb

Opphav

av gryn

Tyding og bruk

male til gryn (1)

Faste uttrykk

  • gryne seg
    bli grynete
    • røre i kjøtdeigen med ein gaffel til han grynar seg

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål

rundkorna

adjektiv

Tyding og bruk

med runde korn eller gryn;
til skilnad frå langkorna
Døme
  • rundkorna sand

Faste uttrykk

  • rundkorna ris
    ris som grautar seg ved koking

grus 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med grut og gryn

Tyding og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm);
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
  • leggje grus på vegen;
  • fotballkampen går på grus

Faste uttrykk

  • i grus
    i ein tilstand av øydelegging;
    i ruinar
    • mange hus vart lagt i grus;
    • heile kyrkja fall i grus;
    • livet deira er lagt i grus

graute

grauta

verb

Tyding og bruk

  1. koke graut;
    elte, røre noko saman
  2. ete graut;
    fôre med graut

Faste uttrykk

  • graute seg
    • om korn, gryn: bli grautete (1)
    • bli uklar
      • det grautar seg til for han
  • graute til
    gjere uklar
    • tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

graute seg

Tyding og bruk

Sjå: graute
  1. om korn, gryn: bli grautete (1)
  2. bli uklar
    Døme
    • det grautar seg til for han

sodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt soð; same opphav som sod

Tyding og bruk

kjøtsuppe (med gryn eller kål)

mitokondrium

substantiv inkjekjønn

Uttale

mitokånˊndrium eller mitokånˊndrie

Opphav

gjennom tysk; frå gresk , av mitos ‘tråd’ og chondrion ‘gryn’

Tyding og bruk

organell som finst i cytoplasmaet til celler med kjerne og lagar energi til cella
Døme
  • mitokondriet inneheld rDNA