Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

grådig

adjektiv

Opphav

norrønt gráðugr, av gráðr ‘begjær, hunger’

Betydning og bruk

  1. som vil ha mye;
    Eksempel
    • være grådig etter mat;
    • de var grådige etter penger;
    • grådige mennesker;
    • ikke vær så grådig!
    • brukt som adverb
      • forsyne seg grådig av sjokoladen
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • grådig fin;
    • grådig stor;
    • grådig god kaffe;
    • glede seg grådig til ferien

grave til seg

Betydning og bruk

skaffe seg på en grådig måte;
Se: grave
Eksempel
  • grave til seg penger

sko seg

Betydning og bruk

forsyne seg grådig, grafse til seg;
Se: sko
Eksempel
  • sko seg godt på en handel

gafle i seg

Betydning og bruk

spise (maten) fort og grådig;
Se: gafle

sope til seg

Betydning og bruk

skaffe seg på grådig vis;
Se: sope
Eksempel
  • sope til seg penger

sope

verb

Opphav

norrønt sópa

Betydning og bruk

  1. rengjøre med kost eller lignende;
    Eksempel
    • sope gulvet;
    • sope sammen noe
  2. skyve eller feie med rask bevegelse
    Eksempel
    • stormen sopte hus og brygger på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    skaffe store mengder av noe verdifullt
    • sope inn penger
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg penger

sluke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. svelge grådig og fort;
    svelge i store biter eller slurker
    Eksempel
    • sluke maten;
    • sluke i seg noe;
    • han gikk under og slukte vann
  2. uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
    Eksempel
    • han mumler og sluker ordene
  3. se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Eksempel
    • hun sluker ham med øynene;
    • de slukte hvert ord
  4. legge under seg;
    ta over
    Eksempel
    • de store landene sluker de små
  5. la forsvinne;
    Eksempel
    • mørket slukte henne;
    • ovnen sluker en masse ved;
    • dette vil sluke en masse penger;
    • arbeidet sluker all min tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    • være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    • være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

gafle

verb

Betydning og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Eksempel
    • gafle innpå
  2. i orientering (4): lage løypene slik at løperne må ta (noen av) kontrollpostene i forskjellig rekkefølge (for å unngå at løperne følger etter hverandre)
    Eksempel
    • første, tredje og femte post var gaflet
    • brukt som adjektiv
      • gaflede løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    spise (maten) fort og grådig

Nynorskordboka 51 oppslagsord

grådig, grådug

adjektiv

Opphav

norrønt gráðugr, av gráðr ‘begjær, hunger’

Tyding og bruk

  1. som vil krafse til seg mykje;
    særs huga, glupsk, grisk
    Døme
    • vere grådig etter mat;
    • vere grådig etter pengar;
    • grådige rovdyr
    • brukt som adverb
      • forsyne seg grådig av fruktfatet
  2. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • grådig sterk;
    • grådig fin;
    • det var grådig kjekt å sjå deg

sope til seg

Tyding og bruk

skaffe seg på grådig vis;
Sjå: sope
Døme
  • sope til seg potten

sope

sopa

verb

Opphav

norrønt sópa

Tyding og bruk

  1. reinse med kost;
    Døme
    • sope golvet;
    • sope i hop noko;
    • sope i saman noko
  2. skyve eller feie med rask rørsle
    Døme
    • stormen sopte hus og bryggjer på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    få tak i store mengder av noko verdifullt
    • sope inn pengar
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg potten

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje i store bitar eller slurkar
    Døme
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatn
  2. uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
    Døme
    • ho slukte orda
  3. sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Døme
    • han sluker henne med auga;
    • dei slukte kvart ord
  4. leggje under seg
    Døme
    • dei store landa sluker dei små
  5. la forsvinne;
    Døme
    • mørkeret slukte henne;
    • omnen sluker mykje ved;
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • arbeidet sluker all mi tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    • vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    • vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve

hækje

hækja

verb

Opphav

av hæken

Tyding og bruk

  1. vere hæken, grådig
  2. Døme
    • hækje seg (til noko)

Faste uttrykk

  • hækje seg fram
    våge seg (varsamt) fram

gafle

gafla

verb

Tyding og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Døme
    • gafle innpå
  2. i orientering (4): lage løypene slik at løparane må ta kontrollpostar i forskjellig rekkefølgje (for å unngå at løparane følgjer etter kvarandre)
    Døme
    • løypene var gafla
    • brukt som adjektiv
      • gafla løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    ete (maten) fort og grådig

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen (2
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • litt etter litt
    litt om gongen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere

snak

adjektiv

Opphav

av snake

Tyding og bruk

  1. Døme
    • katten er snak etter fisk
  2. som naskar og småstel

snafse

snafsa

verb

Opphav

samanheng med snabb

Tyding og bruk

ete grådig;