Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

grådig

adjektiv

Opphav

norrønt gráðugr, av gráðr ‘begjær, hunger’

Betydning og bruk

  1. som vil ha mye;
    Eksempel
    • være grådig etter mat;
    • de var grådige etter penger;
    • grådige mennesker;
    • ikke vær så grådig!
    • brukt som adverb
      • forsyne seg grådig av sjokoladen
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • grådig fin;
    • grådig stor;
    • grådig god kaffe;
    • glede seg grådig til ferien
Artikkelside

storspist

adjektiv

Betydning og bruk

som pleier å spise mye;
Artikkelside

grave til seg

Betydning og bruk

skaffe seg på en grådig måte;
Se: grave
Eksempel
  • grave til seg penger
Artikkelside

sko seg

Betydning og bruk

forsyne seg grådig, grafse til seg;
Se: sko
Eksempel
  • sko seg godt på en handel
Artikkelside

gafle i seg

Betydning og bruk

spise (maten) fort og grådig;
Se: gafle
Artikkelside

sope til seg

Betydning og bruk

skaffe seg på grådig vis;
Se: sope
Eksempel
  • sope til seg penger
Artikkelside

sope

verb

Opphav

norrønt sópa

Betydning og bruk

  1. rengjøre med kost eller lignende;
    Eksempel
    • sope gulvet;
    • sope sammen noe
  2. skyve eller feie med rask bevegelse
    Eksempel
    • stormen sopte hus og brygger på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    skaffe store mengder av noe verdifullt
    • sope inn penger
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg penger
Artikkelside

sluke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. svelge grådig og fort;
    svelge i store biter eller slurker
    Eksempel
    • sluke maten;
    • sluke i seg noe;
    • han gikk under og slukte vann
  2. uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
    Eksempel
    • han mumler og sluker ordene
  3. se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Eksempel
    • hun sluker ham med øynene;
    • de slukte hvert ord
  4. legge under seg;
    ta over
    Eksempel
    • de store landene sluker de små
  5. la forsvinne;
    Eksempel
    • mørket slukte henne;
    • ovnen sluker en masse ved;
    • dette vil sluke en masse penger;
    • arbeidet sluker all min tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier
Artikkelside

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    • være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    • være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven
Artikkelside

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

grådig, grådug

adjektiv

Opphav

norrønt gráðugr, av gráðr ‘begjær, hunger’

Tyding og bruk

  1. som vil krafse til seg mykje;
    særs huga, glupsk, grisk
    Døme
    • vere grådig etter mat;
    • vere grådig etter pengar;
    • grådige rovdyr
    • brukt som adverb
      • forsyne seg grådig av fruktfatet
  3. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • grådig sterk;
    • grådig fin;
    • det var grådig kjekt å sjå deg
Artikkelside

storeten

adjektiv

Tyding og bruk

som plar ete mykje;
Artikkelside

sluken

adjektiv

Tyding og bruk

grådig, hæken
Artikkelside

håsken

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

sope til seg

Tyding og bruk

skaffe seg på grådig vis;
Sjå: sope
Døme
  • sope til seg potten
Artikkelside

sope

sopa

verb

Opphav

norrønt sópa

Tyding og bruk

  1. reinse med kost;
    Døme
    • sope golvet;
    • sope i hop noko;
    • sope i saman noko
  2. skyve eller feie med rask rørsle
    Døme
    • stormen sopte hus og bryggjer på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    få tak i store mengder av noko verdifullt
    • sope inn pengar
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg potten
Artikkelside

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje i store bitar eller slurkar
    Døme
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatn
  2. uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
    Døme
    • ho slukte orda
  3. sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Døme
    • han sluker henne med auga;
    • dei slukte kvart ord
  4. leggje under seg
    Døme
    • dei store landa sluker dei små
  5. la forsvinne;
    Døme
    • mørkeret slukte henne;
    • omnen sluker mykje ved;
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • arbeidet sluker all mi tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    • vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    • vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside

hækje

hækja

verb

Opphav

av hæken

Tyding og bruk

  1. vere hæken, grådig
  2. Døme
    • hækje seg (til noko)

Faste uttrykk

  • hækje seg fram
    våge seg (varsamt) fram
Artikkelside

gafle

gafla

verb

Tyding og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Døme
    • gafle innpå
  2. i orientering (4): lage løypene slik at løparane må ta kontrollpostar i forskjellig rekkefølgje (for å unngå at løparane følgjer etter kvarandre)
    Døme
    • løypene var gafla
    • brukt som adjektiv
      • gafla løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    ete (maten) fort og grådig
Artikkelside