Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 178 oppslagsord

gjorde

verb

Betydning og bruk

feste eller stramme (med) gjord (1);

surre

Eksempel

gjorde lasset

Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

forårsake, få til;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
- gjøre nytte;
- gjøre ende på noe;
- gjøre et godt inntrykk;
- gjøre en dårlig figur;
- gjøre framskritt;
- det er ikke gjort med det;
- det gjør godt å komme seg ut;
- øvelse gjør mester;
- hun vil gjøre det selv;
- det var han som gjorde det
sette i verk;
utføre
Eksempel
- dette kan gjøres enklere;
- gjøre sitt beste;
- gjøre en reise;
- gjøre et intervju med statsministeren;
- gjøre krav på noe;
- gjøre unntak;
- gjøre sin plikt;
- gjøre gode gjerninger;
- gjøre noen en tjeneste;
- gjøre noe for noen;
- det er lettere sagt enn gjort;
- gjort er gjort;
- hva kan vi gjøre med det?
- ingen kan gjøre deg det etter;
- han gjorde sin entré
drive med;
sysle med
Eksempel
- ha mye å gjøre;
- gjøre forretninger;
- hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
- gjøre oppmerksom på;
- gjøre rent;
- gjøre noe forbi;
- gjøre noe godt igjen;
- gjøre seg til latter;
- gjøre seg kjent med noe;
- gjøre noen glad;
- det gjør meg vondt å høre det;
- det gjør verken fra eller til;
- det gjør ikke saken bedre;
- kjærlighet gjør blind;
- gjøre henne mer lysten på jobben;
- gjøre oss til venns med dem
bære seg at;
oppføre seg;
handle
Eksempel
- gjøre noen imot;
- slikt gjør man ikke!
- gjør som jeg sier!
ha å si;
bety
Eksempel
- hva gjør vel det?
- det gjør ingenting
fare over;
se seg om i
Eksempel
- gjøre Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
- skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite
Eksempel
- gjøre på seg;
- gjøre seg ut;
- gjøre i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
- sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
- du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
- streve gjør de;
- det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
- snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

få med noe/noen å gjøre
- få skjenn eller straff av noen
  den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
- få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
  de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
- drepe
  rovdyret gjorde det av med fuglen
- ødelegge
  bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
- få ende på et (økonomisk) tvistemål
- hevne seg på
  han skulle gjøre opp med tysteren
- forsone seg med
  hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
- ha forbindelse med
  dette kan ha med forsvinningen å gjøre
- vedkomme;
  angå
  alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
- viktig
  det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
- brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
  det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

Artikkelside

steinhard

adjektiv

Betydning og bruk

hard som stein
Eksempel
- telen gjorde bakken steinhard
i overført betydning: svært hard;
beinhard (2)
Eksempel
- konkurransen var steinhard

Artikkelside

tilnærmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å nærme seg noen eller hverandre (og være mer imøtekommende);
tilnærming (1)
Eksempel
- tilnærmelsen mellom de to partiene
forsøk på å flørte (1) eller legge an på noen
Eksempel
- hun avviste tilnærmelsene hans;
- han gjorde seksuelle tilnærmelser mot henne

Artikkelside

opphevelse

substantiv hankjønn

oppheving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av oppheve , med foreldet betydning ‘protestere’

Betydning og bruk

det å gjøre slutt på

Eksempel

vurdere en opphevelse av forbudet

Faste uttrykk

gjøre opphevelser
komme med innvendinger
fylkesmannen gjorde opphevelser

Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med vann (

Betydning og bruk

som inneholder mye vann eller annen væske;
som er gjennomtrengt av vann eller annen væske;
bløt (2, 1)
Eksempel
- våte klær;
- hunden var våt i pelsen;
- være våt til skinnet;
- regnet gjorde håret hennes helt vått;
- ungene var dryppende våte;
- vasse gjennom en våt myr;
- snøen var kliss våt
som er dekket av vann eller væske
Eksempel
- saften laget en våt flekk på gulvet;
- fingeren var våt av blod;
- asfalten var våt;
- øynene hans var våte
som har mye nedbør;
regnfull
Eksempel
- en våt sommer;
- et vått klima

Faste uttrykk

det våte element
vann, væske; sjø, hav
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
våt drøm
- erotisk drøm som leder til seksuell opphisselse eller sædavgang
  ha våte drømmer om sin utkårede
- stort ønske som sannsynligvis ikke går i oppfyllelse;
  ønskedrøm
  sol og badetemperaturer er foreløpig bare en våt drøm

Artikkelside

snørebånd, snøreband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd til å dra eller trekke sammen med

Eksempel

de stramme korsettene og snørebåndene gjorde det vanskelig å puste

Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

som har god forstand;
forstandig, klartenkt
Eksempel
- en klok person;
- hesten er et klokt dyr;
- en klok avgjørelse;
- hun har et klokt hode
- brukt som adverb:
  handle klokt
som har mye kunnskap;
lærd, kunnskapsrik, vis (2, 1)
Eksempel
- søke råd hos et klokt menneske;
- svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft;
normal (2, 2), vettig
Eksempel
- han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

bli klok på
få innsikt i;
forstå (1)
prøve å bli klok på et spill;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
opptakelse (1)
Eksempel
- opptak av elever på en skole
det å ta opp i seg;
opptakelse (2)
Eksempel
- opptak av næringsstoffer i planter
det å ta på seg noe, for eksempel lån;
opptakelse (3)
Eksempel
- opptak av banklån
innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
Eksempel
- opptak av en film;
- opptak fra et idrettsstevne
- - filmopptak
  - lydbåndopptak

Faste uttrykk

gjøre opptak til
ta initiativet til
han gjorde opptak til å stifte en ny forening

Artikkelside

gjøre opptak til

Betydning og bruk

ta initiativet til;

Se: opptak

Eksempel

han gjorde opptak til å stifte en ny forening

Artikkelside

Nynorskordboka 226 oppslagsord

gjorde

gjorda

verb

Tyding og bruk

setje gjord (, 2) på;

gyrde (;

binde om;

stramme til (med band, reip eller liknande), surre, snøre

Døme

gjorde eit kar;
gjorde lasset;
gjorde fast noko

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
  han gjorde åt seg
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
  trolle
  gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

gjord 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjere

Tyding og bruk

mogen (1), gjor

Døme

bæra er gjorde

Artikkelside

steinhard

adjektiv

Tyding og bruk

hard som stein
Døme
- telen gjorde marka steinhard
i overført tyding: svært hard;
beinhard (2)
Døme
- steinhard disiplin

Artikkelside

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

det å krevje (1);
noko som blir kravd;
vilkår
Døme
- innfri krava;
- kome med krav om lønsauke;
- eit krav om respekt;
- stille visse krav for å vere med;
- stå på krava
lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
Døme
- ha krav i buet
kravbrev
Døme
- få krav i posten

Faste uttrykk

gjere krav på
hevde retten til å krevje
alle dei tre sønene gjorde krav på arven
ha krav på
ha rett til å krevje
ha krav på erstatning

Artikkelside

gjere ære på

Tyding og bruk

rose eller hylle (nokon);

Sjå: ære

Døme

dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa

Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

som uttrykkjer sanninga;
sann (1, 1), sannferdig, oppriktig
Døme
- vere ærleg mot kjærasten sin;
- seie si ærlege meining;
- for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
- brukt som adverb:
  svarer du ærleg no?
  eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
som følgjer eller gjer det som er rett;
heiderleg, pålitande
Døme
- ein ærleg og tru tenar;
- tene pengar på ærleg vis;
- det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
brukt som adverb: retteleg, sanneleg
Døme
- dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

ærleg talt
når sanninga skal seiast
eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå

Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

heiderleg omdøme;
ry (1, 2), gjetord (2), beundring
Døme
- vinne ære;
- trå etter rikdom og ære;
- det står mykje ære på spel
teikn på vyrdnad eller påskjøning;
ærevising, heider, hyllest
Døme
- det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
- ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
- kjenne det som ei ære å bli spurd
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
sjølvvyrdnad, ærekjensle
Døme
- ho bar inga ære i seg;
- dette går på æra mi;
- få erstatning for tapt ære;
- krenkje æra til nokon;
- setje æra si inn på noko
søme (1, anstendigheit
Døme
- ikkje ha ære i livet;
- eg er ein mann av ære
- i høgtideleg lovnad:
  underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
beine (1, 1), teneste (1)
Døme
- gjere nokon ei ære;
- den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

gjere ære på
rose eller hylle (nokon)
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
gå på æra laus
ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
dei dårlege resultata går på æra laus
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
til ære for nokon
for å heidre eller hylle nokon
monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
songen er til ære for deg
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
ære vere
brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

Artikkelside

vågestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

risikabel eller dristig handling;

noko det krev mykje mot å gjere

Døme

akrobaten gjorde mange vågestykke;
framsyninga er så original at ho må kunne kallast eit vågestykke

Artikkelside

vikingferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lengre ferd som vikingane gjorde;

vikingtokt

Døme

vikingferd til Island

Artikkelside

Resultat per side: