Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 178 oppslagsord

gjorde

verb

Betydning og bruk

feste eller stramme (med) gjord (1);

surre

Eksempel

gjorde lasset

Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

forårsake, få til;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
- gjøre nytte;
- gjøre ende på noe;
- gjøre et godt inntrykk;
- gjøre en dårlig figur;
- gjøre framskritt;
- det er ikke gjort med det;
- det gjør godt å komme seg ut;
- øvelse gjør mester;
- hun vil gjøre det selv;
- det var han som gjorde det
sette i verk;
utføre
Eksempel
- dette kan gjøres enklere;
- gjøre sitt beste;
- gjøre en reise;
- gjøre et intervju med statsministeren;
- gjøre krav på noe;
- gjøre unntak;
- gjøre sin plikt;
- gjøre gode gjerninger;
- gjøre noen en tjeneste;
- gjøre noe for noen;
- det er lettere sagt enn gjort;
- gjort er gjort;
- hva kan vi gjøre med det?
- ingen kan gjøre deg det etter;
- han gjorde sin entré
drive med;
sysle med
Eksempel
- ha mye å gjøre;
- gjøre forretninger;
- hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
- gjøre oppmerksom på;
- gjøre rent;
- gjøre noe forbi;
- gjøre noe godt igjen;
- gjøre seg til latter;
- gjøre seg kjent med noe;
- gjøre noen glad;
- det gjør meg vondt å høre det;
- det gjør verken fra eller til;
- det gjør ikke saken bedre;
- kjærlighet gjør blind;
- gjøre henne mer lysten på jobben;
- gjøre oss til venns med dem
bære seg at;
oppføre seg;
handle
Eksempel
- gjøre noen imot;
- slikt gjør man ikke!
- gjør som jeg sier!
ha å si;
bety
Eksempel
- hva gjør vel det?
- det gjør ingenting
fare over;
se seg om i
Eksempel
- gjøre Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
- skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite
Eksempel
- gjøre på seg;
- gjøre seg ut;
- gjøre i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
- sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
- du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
- streve gjør de;
- det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
- snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

få med noe/noen å gjøre
- få skjenn eller straff av noen
  den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
- få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
  de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
- drepe
  rovdyret gjorde det av med fuglen
- ødelegge
  bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
- få ende på et (økonomisk) tvistemål
- hevne seg på
  han skulle gjøre opp med tysteren
- forsone seg med
  hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
- ha forbindelse med
  dette kan ha med forsvinningen å gjøre
- vedkomme;
  angå
  alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
- viktig
  det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
- brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
  det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

som har god forstand;
forstandig, klartenkt
Eksempel
- en klok person;
- hesten er et klokt dyr;
- en klok avgjørelse;
- hun har et klokt hode
- brukt som adverb:
  handle klokt
som har mye kunnskap;
lærd, kunnskapsrik, vis (2, 1)
Eksempel
- søke råd hos et klokt menneske;
- svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft;
normal (2, 2), vettig
Eksempel
- han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

bli klok på
få innsikt i;
forstå (1)
prøve å bli klok på et spill;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
opptakelse (1)
Eksempel
- opptak av elever på en skole
det å ta opp i seg;
opptakelse (2)
Eksempel
- opptak av næringsstoffer i planter
det å ta på seg noe, for eksempel lån;
opptakelse (3)
Eksempel
- opptak av banklån
innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
Eksempel
- opptak av en film;
- opptak fra et idrettsstevne
- - filmopptak
  - lydbåndopptak

Faste uttrykk

gjøre opptak til
ta initiativet til
han gjorde opptak til å stifte en ny forening

Artikkelside

gjøre opptak til

Betydning og bruk

ta initiativet til;

Se: opptak

Eksempel

han gjorde opptak til å stifte en ny forening

Artikkelside

råtten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn; beslektet med råte

Betydning og bruk

som holder på å gå i oppløsning;
morken
Eksempel
- råttent kjøtt;
- råtne egg;
- båten var pill råtten
som lett smuldrer
Eksempel
- råttent fjell
- brukt som adverb:
  mildværet gjorde isen råtten
uten stor kraft;
lat, doven, kraftløs
Eksempel
- en blir helt råtten av å sitte så mye stille
moralsk fordervet;
korrupt
Eksempel
- et råttent system
- brukt som adverb:
  å gjøre noe slikt var virkelig råttent gjort

Faste uttrykk

behandle som et råttent egg
behandle svært forsiktig (for å unngå problemer)
han måtte behandles som et råttent egg og ble aldri fornøyd

Artikkelside

bydende

adjektiv

Opphav

av by (

Betydning og bruk

myndig, bestemt
Eksempel
- snakke med bydende stemme;
- ha et bydende vesen;
- hun gjorde en bydende bevegelse med armen
absolutt, tvingende
Eksempel
- det er bydende nødvendig

Artikkelside

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

tom for krefter og energi;
matt (2, 2), slapp (2), sliten
Eksempel
- bli trøtt og sliten av arbeidet;
- være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove;
søvnig
Eksempel
- bli trøtt av medisinene;
- et trøtt smil;
- ha trøtte øyne;
- filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe;
kei (2, 1)
Eksempel
- være trøtt av skolen;
- hun er trøtt av det ensformige livet sitt
- - krigstrøtt
  - livstrøtt
  - skoletrøtt
som gjør en trøtt (2);
uinteressant, kjedelig (1)
Eksempel
- se på noen trøtte greier på tv;
- en trøtt klisjé

Faste uttrykk

gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham

Artikkelside

sabla

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

pokkers, fordømt, forferdelig

Eksempel

et sabla vær

brukt som adverb:
- det gjorde sabla vondt

Artikkelside

grusom

adjektiv

Opphav

av gru påvirket av lavtysk gru(we)sam

Betydning og bruk

hensynsløs, brutal
Eksempel
- en grusom fiende;
- en grusom handling;
- et grusomt syn;
- det var en grusom ting å si
forferdelig, stygg (1)
Eksempel
- et grusomt slips;
- grusomt vær
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- grusomt pen;
- grusomt kjedelig;
- det gjorde grusomt vondt

Artikkelside

Nynorskordboka 224 oppslagsord

gjorde

gjorda

verb

Tyding og bruk

setje gjord (, 2) på;

gyrde (;

binde om;

stramme til (med band, reip eller liknande), surre, snøre

Døme

gjorde eit kar;
gjorde lasset;
gjorde fast noko

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
  han gjorde åt seg
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
  trolle
  gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

gjord 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjere

Tyding og bruk

mogen (1), gjor

Døme

bæra er gjorde

Artikkelside

spinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

nett av fine trådar;
jamfør edderkoppspinn (1)
Døme
- spinn av edderkoppar
i overført tyding: samanfiltra system av hendingar, førestillingar eller liknande
Døme
- eit spinn av flokete tanker
- - hjernespinn
  - oppspinn
  - tankespinn

Faste uttrykk

gå i spinn
kome ut av kontroll;
miste fatninga
tenk om datasystema går i spinn;
han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
i spinn
i roterande rørsle
bilen kom i spinn i ein krapp sving;
flyet kom i spinn

Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
- få pengar;
- denne får du heilt gratis;
- ho fekk jobb;
- dei har fått mange barn;
- dette produktet er ikkje lenger å få;
- få melding om møtet;
- få ein idé;
- få frekner;
- få svar;
- få seg utdanning;
- få hjelp;
- få smør når ein kjernar;
- få bruk for kniv;
- få god råd;
- få tilbod om reise;
- få oppdraget;
- få i oppgåve å gjere noko;
- få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
- få feber;
- få rifter;
- få skikkeleg vondt;
- få ballen i hovudet;
- få juling;
- no har eg fått nok!
oppnå moglegheit eller tillating til;
vere forunnt
Døme
- får eg kome?
- få sjå!
- eg får ikkje for foreldra mine;
- få vere i fred;
- om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
- vi får sjå korleis det går
greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
- få problemet vekk;
- få opp døra;
- få ned maten;
- få i seg grauten;
- få ut flisa frå fingeren;
- få inn eit slag;
- få på seg jakka;
- få i stand den øydelagde bilen;
- få liv i nokon;
- få orden på rotet;
- få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
- han fekk pent vente;
- du får ta den støyten;
- no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
- vi får vel gå;
- du får helse;
- de får ha det;
- vi får vone det går bra;
- da får det heller vere

Faste uttrykk

få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …);
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?

Artikkelside

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
- - geitebukk
  - reinsbukk
  - råbukk
  - sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
- - jålebukk
  - stabukk
  - tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
Døme
- bordplata låg på bukkar;
- køyre bilen opp på bukken
- - sagbukk
  - sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
- kasse, hest og bukk;
- ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
- - husbukk
  - trebukk

Faste uttrykk

hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala

Artikkelside

bukk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bukke

Tyding og bruk

helsing utført med hovudet og overkroppen bøygd

Døme

bukk og handhelsing;
han gjorde ein djup bukk for publikum

Artikkelside

tindrande klar

Tyding og bruk

heilt tydeleg;

krystallklar (2);

Sjå: tindre

Døme

ministeren var tindrande klar i tala si;
eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg

Artikkelside

tindre

tindra

verb

Tyding og bruk

lyse eller skine sterkt;

glitre

brukt som adjektiv:
- tindrande kvit;
- tindrande auge

Faste uttrykk

tindrande klar
heilt tydeleg;
krystallklar (2)
ministeren var tindrande klar i tala si;
eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg

Artikkelside

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
Døme
- han gjorde eit stup over kanten
øving i symjesport;
jamfør sviktstup og tårnstup
Døme
- bli noregsmeister i stup
bratt fjellvegg;
kant av eit stort djup
Døme
- stå på kanten av stupet
stort, brått fall (7)
Døme
- aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa

Artikkelside

Resultat per side: