Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
71 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
gjerrig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
begjære
;
gjerne
og
gir
(
1
I)
Betydning og bruk
sparsommelig, påholden
Eksempel
ikke vær så
gjerrig
;
være så
gjerrig
at en ikke unner seg noe
begjærlig, grådig
;
jamfør
hevngjerrig
Artikkelside
pinende
adverb
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
: svært, veldig
Eksempel
pinende
gjerrig
;
pinende
trang
Artikkelside
gjerne
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
;
beslektet
med
gir
(
2
II)
og
gjerrig
Betydning og bruk
med sterkt ønske
Eksempel
vi vil gjerne sitte langt bak
med glede
;
gladelig
Eksempel
det gjør jeg så
gjerne
!
jeg tar
gjerne
kaffe
;
jeg vil
gjerne
se på den boka
med fordel
;
godt
Eksempel
du kan
gjerne
være med
;
nå kan du
gjerne
komme
;
du kan
gjerne
hjelpe til
;
det tror jeg så
gjerne
;
gjerne
for meg
;
bruk
gjerne
fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
det kan
gjerne
være
som regel
;
ofte
Eksempel
det er
gjerne
slik
;
barn blir
gjerne
utålmodige på lange bilturer
;
de sover
gjerne
middag på denne tiden
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv
;
det kan like gjerne være slik
Artikkelside
nett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
av
latin
nitidus
‘skinnende’
;
samme opprinnelse som
netto
(
2
II)
Betydning og bruk
pen
(1)
,
velpleid
,
ordentlig
(2)
Eksempel
et
nett
lite hus
;
en
nett
liten jente
liten og velproporsjonert
Eksempel
en nett figur
tekkelig
Eksempel
ha et
nett
vesen
temmelig stor
;
ikke ubetydelig
Eksempel
en
nett
liten formue
;
den
nette
sum av 5000 kr
sparsommelig
;
gjerrig
(1)
Eksempel
være nett på det
Artikkelside
nidsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
nid
Betydning og bruk
misunnelig
;
knuslete
,
smålig
(2)
,
gjerrig
(1)
Eksempel
være
nidsk
og nøye
Artikkelside
niten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
nynorsk
gniten
‘gjerrig’
Betydning og bruk
gjerrig
(1)
,
gnieraktig
Artikkelside
lus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lús
Betydning og bruk
lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
Eksempel
lopper og
lus
;
ha
lus
som etterledd i ord som
flatlus
hodelus
særlig
i
sammensetninger
: dyr som ligner
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
fiskelus
brukt nedsettende om person som
for eksempel
er gjerrig eller stakkarslig
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
håret frø i nyper
enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg
;
jamfør
lusekofte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gangen
vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
;
kjenne igjen en viss type
han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
som en lus mellom to negler
i knipe
som lus på en tjærekost
svært sakte
Artikkelside
luse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
renske for lus
;
lyske
(
2
II)
,
avluse
være gjerrig
;
spare
(1)
Eksempel
luse
med betalingen
denge (egentlig for å få vekk lus), banke
;
jamfør
lusing
Artikkelside
nærig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
nerich
;
jamfør
nære
(
2
II)
Betydning og bruk
gjerrig, grisk, påholden
Artikkelside
kremmer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet med
kram
(
1
I)
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
kjøpmann
eller
kramkar
Eksempel
omreisende kremmere
dyktig forretningsmann eller -kvinne
Eksempel
smarte kremmere finner alltid noe å tjene penger på
smålig, gjerrig person
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
gjerrig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gir
(
1
I)
;
gjer
og
gjerne
(
2
II)
Tyding og bruk
sparsam, påhalden, gniken, knipen
Døme
vere så
gjerrig
at ein ikkje unner seg noko
;
vere
gjerrig
på maten
grisk, lysten, fys
som etterledd i ord som
hemngjerrig
trottig, strevsam
Døme
vere
gjerrig
i arbeidet
;
vere
gjerrig
til å halde på
Artikkelside
pisten
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bleik og sjukleg
;
vesal
knipen, gjerrig
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
nidsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nid
Tyding og bruk
misunneleg
;
knuslete
,
småleg
(2)
,
gjerrig
(1)
Døme
nidsk og nærig
Artikkelside
niten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
gniten
Tyding og bruk
gjerrig
(1)
,
knipen
,
knuslete
Artikkelside
nikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
gnike
Tyding og bruk
sparsam, gjerrig
Døme
vere nikker med maten
nøyen, vand, sær
Døme
vere nikker på det
Artikkelside
luse
lusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
reinske for lus
;
lyske
(
2
II)
,
avluse
vere gjerrig
;
spare
(1)
Døme
luse med betalinga
dengje (
eigenleg
for å få vekk lus), banke
;
jamfør
lusing
Artikkelside
nærig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
nerich
;
jamfør
nære
(
3
III)
Tyding og bruk
gjerrig, grisk, påhalden
Artikkelside
natig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
naten
Tyding og bruk
naten
(2)
, gjerrig, nærig
Artikkelside
naten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
natinn
Tyding og bruk
rask, flink
;
energisk, pågåande
Døme
vere naten til å arbeide
;
fisken er naten til å bite på
nærig, gjerrig, om seg
Døme
vere naten etter noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100