Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

fullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Betydning og bruk

  1. tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
    Eksempel
    • få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
    • samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
  2. dokument som gir fullmakt (1)
    Eksempel
    • har du fullmakt?
    • utstede fullmakt

per prokura

Betydning og bruk

etter fullmakt;
forkorting p.p.;

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

kommittere

verb

Betydning og bruk

overdra verv;
gi fullmakt til å utføre noe

Faste uttrykk

  • kommittere seg til
    gi bindende utsagn om

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
  • ha prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorting p.p.

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat

fullmaktsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

ombud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bud

Betydning og bruk

  1. verv som en blir valgt eller oppnevnt til
  2. person som innehar et ombud (1)

kommisjonær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommisjon

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å utføre noe på vegne av en annen;
jamfør kommittent
Eksempel
  • kommisjonær for Norsk Tipping

Nynorskordboka 33 oppslagsord

fullmakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; etter latin plenipotentia

Tyding og bruk

  1. makt, mynde eller løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
    Døme
    • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
    • ha fullmakt til å handle på vegner av styret
  2. dokument som gjev fullmakt (1)
    Døme
    • vise fullmakta

kommittere

kommittera

verb

Tyding og bruk

overføre verv;
gje fullmakt til å utføre noko

Faste uttrykk

  • kommittere seg til
    gje bindande utsegn om

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

prokura

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Tyding og bruk

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd
Døme
  • styret kan gje forretningsføraren prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorta p.p.

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

setje til side/sides

Tyding og bruk

oversjå;
Sjå: side
Døme
  • få fullmakt til å setje til side forskrifter

per prokura

Tyding og bruk

etter fullmakt;
forkorta p.p.;
Sjå: prokura

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Tyding og bruk

person som har fullmakt til å gjere noko for ein annan

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann