Bokmålsordboka
fullmaktshaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fullmaktshaver | fullmaktshaveren | fullmaktshavere | fullmaktshaverne |
Betydning og bruk
person som har fått fullmakt (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fullmaktshaver | fullmaktshaveren | fullmaktshavere | fullmaktshaverne |