Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

frisisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av frisisk (2

Betydning og bruk

gruppe av vestgermanske språk og dialekter som tales i deler av Nederland og Tyskland
Artikkelside

frisisk 2

adjektiv

Opphav

av friser

Betydning og bruk

som gjelder Friesland og frisere
Eksempel
  • frisisk kultur
Artikkelside

germansk språk

Betydning og bruk

språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene;
Artikkelside

germansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder germanere

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene
Artikkelside

mask 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra frisisk; beslektet med meske

Betydning og bruk

rester av maltet bygg etter brygging;
Artikkelside

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

likhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lik (3

Betydning og bruk

  1. det å være lik (3;
    fellestrekk, slektskap
    Eksempel
    • det er stor likhet mellom frisisk og engelsk;
    • det er en slående likhet mellom far og sønn;
    • hva består likheten i?
    • ytre likhet
  2. det å ha samme status, kår, retter
    Eksempel
    • frihet, likhet og brorskap;
    • likhet for loven;
    • sosial likhet

Faste uttrykk

  • i likhet med
    slik som, tilsvarende
    • i likhet med de andre nordiske landene skal også Norge delta
Artikkelside

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

Betydning og bruk

banditt, skurk;
sviker;
bedrager
Eksempel
  • jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite
Artikkelside

vestgermansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av vestgermansk (2

Betydning og bruk

språkgruppe som omfatter tysk, nederlandsk, frisisk og engelsk
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

frisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av frisisk (2

Tyding og bruk

gruppe av vestgermanske språk og dialektar som blir talte i delar av Nederland og Tyskland
Artikkelside

frisisk 2

adjektiv

Opphav

av frisar

Tyding og bruk

som gjeld Friesland og frisarane
Døme
  • frisisk kultur
Artikkelside

menneskje

substantiv hokjønn

Opphav

av eldre frisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og menneskr; samanheng med mann

Tyding og bruk

i bunden form eintal: alle menneska, menneskeslekta;
Døme
  • menneskja har ei uviss framtid
Artikkelside

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
Artikkelside

germansk språk

Tyding og bruk

språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka;
Sjå: germansk
Artikkelside

mask 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå frisisk; samanheng med meiske

Tyding og bruk

restar av malta bygg etter brygging;
Artikkelside

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;
vere tvilrådig;
dryge (3), somle
Døme
  • han nølte litt før han svarte;
  • nøle med å betale;
  • kva er det du nøler etter?
  • brukt som adjektiv:
    • eit nølande svar
Artikkelside

naude

nauda

verb

Opphav

frå lågtysk og frisisk nauen ‘klemme, knipe’, innverknad frå naud; same opphav som nauve

Tyding og bruk

  1. vere til skade eller meins;
    plage
    Døme
    • tankane nauda henne;
    • fryse så det naudar
  2. ta skade av;
    vere plaga av
    Døme
    • han naudar ikkje av ei regnbye

Faste uttrykk

  • det naudar ikkje
    det står ikkje på
Artikkelside

nauv

adjektiv

Opphav

truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som nogg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere nauv med maten;
    • vere nauv på det
  2. som knapt rekk;
    snau, knapp
    Døme
    • gje nauvt mål;
    • ha nauvt med pengar
    • brukt som adverb:
      • det var nauvt han greidde det
  3. om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
  4. som toler lite;
    sær, vrang
Artikkelside

dannebrog

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå frisisk dan ‘raud’ og lågtysk brok ‘tøystykke’

Tyding og bruk

  1. det danske nasjonalflagget
    Døme
    • segle under dannebrog
  2. Døme
    • riddar av Dannebrog
Artikkelside
Side 1 av 2