Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

framfor alt

Betydning og bruk

mer enn noe annet;
først og fremst;
Artikkelside

sist av alt

Betydning og bruk

framfor alt ikke;
helst ikke;
Se: sist
Eksempel
  • det ville jeg sist av alt gjøre
Artikkelside

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

først og fremst

Betydning og bruk

framfor alt;
særlig;
Eksempel
  • de er først og fremst opptatt av kvalitet
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

for guds skyld

Betydning og bruk

framfor alt;
for all del;
Se: gud
Eksempel
  • vask for guds skyld hendene godt;
  • du må for guds skyld ikke si noe
Artikkelside

for all del

Betydning og bruk

mer enn noe annet;
framfor alt;
Se: del
Eksempel
  • husk for all del å drikke nok vann!
Artikkelside

først av alt

Betydning og bruk

framfor alt, aller først;
Se: først
Eksempel
  • jeg vil først av alt takke komitéen
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

framfor alt

Tyding og bruk

meir enn noko anna;
først og fremst;
Sjå: all, framfor
Artikkelside

sist av alt

Tyding og bruk

framfor alt ikkje;
helst ikkje;
Sjå: sist
Døme
  • det var no det eg sist av alt ville
Artikkelside

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje
Artikkelside

først 3, fyrst 4

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, opphavleg superlativ av før (3; jamfør førre

Tyding og bruk

  1. tidlegast;
    før noko anna;
    i byrjinga
    Døme
    • først går vi på kafé, og så på kino;
    • aller først må vi pakke;
    • først på dagen
  2. ikkje før
    Døme
    • eg reiser først i morgon;
    • først no skjønar eg det
  3. berre
    Døme
    • du får bli ei stund når du først har reist så langt;
    • er ein først i form, går alt lett
  4. som den eller det første i rekkjefølgje
    Døme
    • lande med beina først;
    • stå først i rekkja;
    • kome først i mål

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • då først
    ikkje før
    • då først kunne eg tenkje klart
  • frå først til sist
    tvers gjennom, frå byrjing til slutt
    • det var ei fantastisk bok, frå først til sist
  • først av alt
    aller først; framfor alt
    • først av alt vil eg få takke alle som kom
  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
  • først som sist
    utan utsetjing
    • dei kan like godt seie sanninga først som sist
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • no først
    ikkje før no
    • no først merka han at han var utsliten
Artikkelside

fremst

adjektiv

Opphav

norrønt fremstr og framastr, superlativ av fram og framme; jamfør fremre

Tyding og bruk

  1. som er lengst framme
    Døme
    • gå i fremste rekkja;
    • sitje på den fremste tofta
    • brukt som adverb
      • gå fremst;
      • sitje fremst i kyrkja
  2. som er i brodden;
    førande;
    viktigast
    Døme
    • ein av dei fremste komponistane våre
    • brukt som substantiv
      • den fremste i flokken;
      • vere mellom dei fremste i åndslivet

Faste uttrykk

  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
Artikkelside

framom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå framom ein
  3. brukt som adverb: framfor eller framanfor;
    Døme
    • falle framom bordet;
    • vere framom si tid;
    • ha føremoner framom ein

Faste uttrykk

  • fare framom
    hoppe over
  • framom alt
    framfor alt
  • ikkje til å kome framom
    ikkje til å unngå
  • sjå framom
    vitje
  • stå framom
    utmerke seg framfor andre i rang, kvalitet eller liknande
Artikkelside

framfor, framføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • matta framfor senga;
    • liggje like framfor nasen på ein;
    • gå framfor meg!
    • sjå framfor seg;
    • ‘g’ blir uttalt ‘j’ framfor ‘i’;
    • stå framfor ei forsamling;
    • stå framfor eit problem;
    • ha tida framfor seg
  2. heller enn, i staden for, framom
    Døme
    • velje pengar framfor ære;
    • denne planen har føremoner framfor den andre;
    • eg byrjar å gå framfor å stå og vente

Faste uttrykk

  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
Artikkelside