Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
242 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

frø 2

verb

Opphav

norrønt frjó(v)a og fræ(v)a

Betydning og bruk

utvikle frø eller foster (hos);
formere seg ved frø
Eksempel
  • planten er frødd

Faste uttrykk

  • frø seg
    sette frø;
    formere seg ved frø
Artikkelside

frø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Betydning og bruk

  1. (liten, rund) plantedel som inneholder emne til en ny plante;
    frøemne som er omdannet etter frøingen
  2. Eksempel
    • så tvilens frø
  3. ung skapning som er spire til noe;
    yngel, barn, ungdom
    Eksempel
    • et ungt, lite frø

Faste uttrykk

  • gå i frø
    1. lage frø, fornye seg
    2. i overført betydning, om person: stagnere, miste evnen til å utvikle, fornye seg
      • kunstneren synes å ha gått fullstendig i frø
  • sette frø
    frø seg og vokse
Artikkelside

vegetasjonsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom da vekstene skyter nye skudd, blomstrer og setter frø;
Artikkelside

valmuefrø

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

frø fra valmue som blir brukt som smakstilsetning eller pynt på bakverk
Eksempel
  • franskbrød med valmuefrø på skorpa
Artikkelside

vannmelon, vassmelon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slyngplante i gresskarfamilien;
    Citrullus lanatus
  2. frukt av vannmelon (1) med grønt skall og rødt fruktkjøtt med mange frø
Artikkelside

vanilje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk diminutiv av vaina ‘belg, skjede’; samme opprinnelse som vagina

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Vanilla i orkidéfamilien med lange kapsler som inneholder små, svarte frø
  2. frukt av vanilje (1)
  3. tørket vanilje (2), brukt som smakstilsetning for eksempel i sauser, is og puddinger
Artikkelside

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vi vandrer hånd i hånd;
    • de vandret stien helt til topps;
    • vandre hvileløst rundt i lokalet
    • brukt som adjektiv:
      • den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
  2. gå, dra eller flytte seg fra sted til sted;
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • la ungene vandre fritt i hagen;
    • jeg lot blikket vandre over området
    • brukt som adjektiv:
      • en vandrende fiskebestand;
      • en vandrende fant;
      • hun er vandrende spiss på fotballaget
  3. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • han er gammel og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
    Eksempel
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • jeg lot tankene vandre
  5. brukt som adjektiv: med like egenskaper som
    Eksempel
    • et vandrende leksikon;
    • du er som en vandrende klisjé

Faste uttrykk

  • vandre heden
    dø;
    ta kvelden
    • han vandret heden i en alder av 90 år;
    • datamaskinen min vandret heden forrige uke
  • vandre inn
    flytte fra et annet land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til et annet land;
    utvandre;
    emigrere
  • vandrende nyre
    nyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg;
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
    rotugress
Artikkelside

vandrende ugress

Betydning og bruk

flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
Se: vandre
Artikkelside

vindspredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at frukt eller frø spres fra en morplante med vinden
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

frø 2

verb

Opphav

norrønt frjó(v)a og fræ(v)a

Tyding og bruk

utvikle frø eller foster (hos);
Døme
  • planta er frødd;
  • eit frødd egg

Faste uttrykk

  • frø seg
    setje frø; øksle seg med frø
Artikkelside

frø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Tyding og bruk

  1. (liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante;
    frøemne som er omlaga etter frøinga
    Døme
    • planta utviklar frø
  2. Døme
    • det første frøet til fridom
  3. ung skapning som er spire til noko;
    yngel, barn, ungdom
    Døme
    • eit ungt, lite frø

Faste uttrykk

  • gå i frø
    1. lage frø (og blomstre av)
    2. i overført tyding, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
      • innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
  • setje frø
    frø seg og øksle
Artikkelside

frøing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å frø (2 (seg);

Faste uttrykk

  • indre frøing
    frøing av egg som er i hoa
  • ytre frøing
    frøing av egg som er utskilde, til dømes ved å bli sleppte ut i vatn
Artikkelside

fræve

fræva

verb

Opphav

norrønt fræva

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fræve eit egg
  2. gje liv;
    skape, gje frukt (3)
    Døme
    • frævande tankar

Faste uttrykk

  • fræve seg
    setje frø
Artikkelside

fræv

adjektiv

Opphav

norrønt frær, akkusativ frævan; samanheng med frø (2

Tyding og bruk

Artikkelside

befrukte

befrukta

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’

Tyding og bruk

føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;
Døme
  • sædcella befruktar eggcella;
  • biene befruktar blomstrane
  • brukt som adjektiv
    • forske på befrukta egg
Artikkelside

bønneskolm

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

belg med frø på bønneplante
Artikkelside

bønneforma

adjektiv

Tyding og bruk

forma som frø frå ei bønneplante
Artikkelside

bønneform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form (1) som frø frå ei bønneplante
Døme
  • nyrene har bønneform
Artikkelside

bønne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt baun

Tyding og bruk

  1. plante med skolmer og store frø av slekt i erteblomsterfamilien;
    Phaseolus
  2. etande, næringsrik skolm eller frø av bønneplante
    Døme
    • suppe med brune bønner
  3. noko som er bønneforma, særleg om frø av andre planter
    Døme
    • kverne bønner til morgonkaffien
  4. Døme
    • fyre opp ei bønne
Artikkelside