Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fortullet, fortulla

adjektiv

Betydning og bruk

forvirret, fortumlet, forvillet
Eksempel
  • hun var fortullet og redd

Nynorskordboka 15 oppslagsord

fortulla

adjektiv

Tyding og bruk

forvirra, fortumla, forvilla
Døme
  • han var heilt fortulla av oppstyret

tumling

substantiv hankjønn

Opphav

av tumle

Tyding og bruk

  1. beger med rund botn utan stett
  2. fortumla eller fortulla person

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    toskeskap;
    fjas, tøys, spøk
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?

ørsken

adjektiv

Opphav

av ør

Tyding og bruk

Døme
  • vere ørsken i hovudet

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’

Tyding og bruk

stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Døme
  • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
  • stå ikkje så og øn!
  • ungane ønte på dei framande

uri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri, periode da ein er sint, vrang, fortulla eller i ulag
    Døme
    • få, ha ei uri
  2. uvêrsri

svimle

svimla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svime (1

Tyding og bruk

  1. kjenne at det går rundt for ein;
    bli fortulla, bli øren;
    Døme
    • ho blir ustø og svimlar
  2. gå rundt
    Døme
    • det svimla for meg

forvirra

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forvirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei var forvirra og usikre;
    • eg kjenner meg litt forvirra
  2. Døme
    • ei forvirra framstilling

fortumla

adjektiv

Opphav

jamfør tummel; av forelda fortumle, opphavleg ‘gjere ør av tummel’

Tyding og bruk

Døme
  • bli fortumla av fallet

hovudtullen

adjektiv

Tyding og bruk