Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forsøk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøke

Betydning og bruk

  1. det å prøve (2, 3) å gjøre noe;
    Eksempel
    • la oss gjøre et forsøk;
    • det er forsøket verdt;
    • et forsøk på å være morsom
  2. det å teste noe vitenskapelig;
    det å prøve ut noe
    Eksempel
    • vitenskapelig forsøk
  3. i idrett: det å prøve å kvalifisere (2) seg;
    Eksempel
    • han ble slått ut i forsøket på 100-meter

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

  1. det å prøve på noko;
    Døme
    • gjere eit forsøk på å heve båten;
    • forsøk på juks;
    • det er forsøket verdt
  2. det å teste noko vitskapleg;
    Døme
    • drive vitskaplege forsøk
  3. i idrett: kvalifisering
    Døme
    • bli slått ut i forsøket