Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

forlik

substantiv intetkjønn

Uttale

fårˋlik eller  fårliˊk

Opphav

fra lavtysk; av forlike

Betydning og bruk

Eksempel
  • slutte forlik;
  • inngå forlik;
  • møtet endte i forlik
Artikkelside

forlike

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lik’; av for- (2

Betydning og bruk

få til å bli enige;
Eksempel
  • forlike de stridende parter
  • brukt som adjektiv
    • bli forlikte om saken;
    • de var venner og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjøre forlik;
    slutte fred;
    bli enig
    • partiene har vanskelig for å forlike seg;
    • jeg har forliket meg med situasjonen
Artikkelside

forlike seg

Betydning og bruk

gjøre forlik;
slutte fred;
bli enig;
Eksempel
  • partiene har vanskelig for å forlike seg;
  • jeg har forliket meg med situasjonen
Artikkelside

semje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt semja

Betydning og bruk

det at to eller flere har blitt enige om noe;
Eksempel
  • få til en semje
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside

utsoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • finne mulighet for utsoning mellom partene
Artikkelside

tvistemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et tvistemål om nabogrenser
  2. sak som det er tvist om;
    Eksempel
    • avgjøre tvistemålet
  3. i jus: sivilsak som kommer opp for en domstol
    Eksempel
    • inngå forlik i tvistemålet
Artikkelside

sette bukkebein

Betydning og bruk

være gjenstridig, sta;
Eksempel
  • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside

minnelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘vennlig, god’

Betydning og bruk

om avgjørelse, forlik eller lignende: som kommer i stand med godvilje fra begge parter uten medvirkning fra retten
Eksempel
  • komme fram til en minnelig ordning
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

forlik

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårˋlik eller  fårliˊk

Opphav

frå lågtysk; av forlike

Tyding og bruk

Døme
  • gjere forlik;
  • eit forlik var å føretrekkje for begge partar
Artikkelside

forlike

forlika

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (2

Tyding og bruk

få til å bli samde;
Døme
  • forlike partane
  • brukt som adjektiv
    • dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjere forlik;
    slutte fred;
    bli samd
    • han greier ikkje å forlike seg med familien;
    • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg
Artikkelside

semje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire har vorte samde om noko;
    Døme
    • bryte ei semje;
    • det var semje om kvaliteten, men ikkje prisen
  2. dokument som gjer greie for ei semje (1, 1);
Artikkelside

utsoning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei gruppering som ikkje er interessert i noka utsoning
Artikkelside

forlike seg

Tyding og bruk

gjere forlik;
slutte fred;
bli samd;
Sjå: forlike
Døme
  • han greier ikkje å forlike seg med familien;
  • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg
Artikkelside

forsoning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forsone;
    Døme
    • få til forsoning mellom partane;
    • fred og forsoning
  2. i religiøst mål: forlik mellom Gud og menneske
Artikkelside

forliksmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte i forliksråd for å prøve å kome fram til forlik i ei sivil sak
Artikkelside

budsjettforlik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forlik mellom ulike politiske parti om statsbudsjettet
Artikkelside

mekle

mekla

verb

Opphav

av lågtysk mekelen; jamfør make (2

Tyding og bruk

  1. prøve å få i stand forlik eller semje
    Døme
    • mekle i striden;
    • mekle mellom to ektemakar som vil skiljast
  2. formidle kjøp og sal av verdipapir, eigedom eller liknande
    Døme
    • mekle aksjar;
    • verksemda mekla sal av 150 eigedomar
Artikkelside
Side 1 av 2