Bokmålsordboka
semje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en semje | semjen | semjer | semjene |
| hunkjønn | ei/en semje | semja | ||
Opphav
norrønt semjaBetydning og bruk
Eksempel
- få til, bryte en semje