Avansert søk

155 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
    Eksempel
    • forklaring av vanskelige ord og uttrykk
  2. noe som forklarer eller forklares;
    Eksempel
    • det fins mange mulige forklaringer på problemet;
    • avgi forklaring i retten;
    • komme med en god forklaring
  3. (bok med) tolkning av katekismen
    Eksempel
    • Luthers forklaring

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan forestille seg;
    som kan tenkes
    Eksempel
    • på alle tenkelige måter;
    • lete på alle tenkelige steder;
    • strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
  2. som kan skje eller være tilfelle;
    Eksempel
    • frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
    • noen annen tenkelig forklaring fant han ikke

tale for seg selv

Betydning og bruk

komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring;
Se: tale
Eksempel
  • vi lot bildene tale for seg selv

føre/skrive på kontoen for

Betydning og bruk

finne forklaring for;
kunne klassifiseres innenfor;
Se: konto
Eksempel
  • katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold;
  • beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader

som helst

Betydning og bruk

det skal være;
i det hele;
Se: helst
Eksempel
  • hvem som helst kan ha tatt den;
  • hva som helst kan ha skjedd;
  • hun kan være hvor som helst;
  • jeg vet ikke noe som helst om dette;
  • jeg fikk ingen som helst forklaring

forklare seg

Betydning og bruk

gi forklaring på noe en har gjort;
gjøre greie for seg;
Eksempel
  • forklar deg!
  • forklare seg for politiet

selvforklarende, sjølforklarende

adjektiv

Betydning og bruk

som forklarer seg selv;
som en ikke trenger noen nærmere forklaring på

selvfølge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er selvsagt;
noe som ikke behøver nærmere forklaring eller begrunnelse
Eksempel
  • det er ingen selvfølge at en ikke blir alvorlig syk;
  • jeg tar det som en selvfølge at dere møter godt forberedt

avgi

verb

Betydning og bruk

  1. gi (fra seg), produsere
    Eksempel
    • avdelingen måtte avgi personell;
    • ovnen avgir varme;
    • avgi stemme
    • brukt som adjektiv:
      • avgitte stemmer
  2. komme med;
    framføre
    Eksempel
    • avgi en forklaring

ordbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(alfabetisk ordnet) samling av ord fra ett eller flere språk, oftest med forklaring av deres betydning på samme språk eller på et annet, dessuten ofte med opplysninger om uttale, bøyning, ordhistorie og bruksmåter;
til forskjell fra ordliste
Eksempel
  • norsk-engelsk ordbok;
  • teknisk ordbok;
  • slå opp i ordboka;
  • søke i ordbøkene på nett

Nynorskordboka 74 oppslagsord

forklaring, forklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noko
    Døme
    • forklaring av sentrale prinsipp
  2. noko som forklarer eller blir forklart;
    Døme
    • ta opp forklaring;
    • eg har inga forklaring på kvifor det er slik
  3. (bok med) tolking av katekismen
    Døme
    • Luthers forklaring
  4. guddomleg glans

setje spørsmålsteikn ved

Tyding og bruk

stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko;
Døme
  • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta

spørsmålsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (?) som ein set etter ei spørjande hovudsetning;
teikn (?) ein set i i margen eller liknande der noko er tvilsamt eller utydeleg;
Døme
  • gløyme å setje spørsmålsteikn

Faste uttrykk

  • setje spørsmålsteikn ved
    stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
    • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
  • sjå ut som eit levande spørsmålsteikn
    sjå heilt uforståande ut

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring

sjølvforklarande, sjølvforklårande

adjektiv

Tyding og bruk

som forklarer seg sjølv;
som ein ikkje treng nærmare forklaring på

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

sjølvfølgje, sjølvfølge, sjølvfylgje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som er sjølvsagt;
noko som ikkje treng nærmare forklaring eller grunngjeving
Døme
  • å takke for hjelpa bør vere ei sjølvfølgje;
  • eg reknar det som ei sjølvfølgje at de ryddar opp etter dykk

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

rekneskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk rekenschap; av rekne

Tyding og bruk

  1. oversikt over inntekter og utgifter, aktiva og passiva
    Døme
    • føre rekneskap;
    • revidere ein rekneskap
  2. utgreiing, forklaring;
    Døme
    • partiet la fram den politiske rekneskapen for perioden

Faste uttrykk

  • halde rekneskap med
    halde oversikt over
    • han held nøye rekneskap med kor mange timar han har jobba
  • stå til rekneskap for noko
    stå til ansvar for noko
    • dei ansvarlege må stå til rekneskap for feilen