Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
157 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
    Eksempel
    • forklaring av vanskelige ord og uttrykk
  2. noe som forklarer eller forklares;
    Eksempel
    • det fins mange mulige forklaringer på problemet;
    • avgi forklaring i retten;
    • komme med en god forklaring
  3. (bok med) tolkning av katekismen
    Eksempel
    • Luthers forklaring
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring;
    • finne en enklere løsning
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (1

Betydning og bruk

som en må tro på og ha tillit til;
Eksempel
  • en troverdig forklaring;
  • dekkhistorien var troverdig;
  • en troverdig aktør i bransjen;
  • vitnet framstår troverdig i retten
Artikkelside

ødeleggelse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av ødelegge

Betydning og bruk

tilstand der noe har store fysiske eller psykiske skader;
Eksempel
  • finne forklaring på de store ødeleggelsene;
  • stormen skapte enorme ødeleggelser;
  • vi overskuer ikke omfanget av de menneskelige ødeleggelsene
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • på falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill
Artikkelside

upresis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Eksempel
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Eksempel
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Eksempel
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep
Artikkelside

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan forestille seg;
    som kan tenkes
    Eksempel
    • på alle tenkelige måter;
    • lete på alle tenkelige steder;
    • strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
  2. som kan skje eller være tilfelle;
    Eksempel
    • frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
    • noen annen tenkelig forklaring fant han ikke
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eksakt beskrivelse;
    • han ønsker ikke å oppgi et eksakt beløp;
    • det fins neppe noen eksakt forklaring
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Eksempel
    • jeg vet det ikke eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitenskaper
    vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

forklaring, forklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noko
    Døme
    • forklaring av sentrale prinsipp
  2. noko som forklarer eller blir forklart;
    Døme
    • ta opp forklaring;
    • eg har inga forklaring på kvifor det er slik
  3. (bok med) tolking av katekismen
    Døme
    • Luthers forklaring
  4. guddomleg glans
Artikkelside

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje verkar truleg eller i tråd med fornufta;
    Døme
    • ei urimeleg forklaring;
    • det høyrest ikkje urimeleg ut;
    • kome med urimeleg kritikk
  2. som er vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • urimelege prisar;
    • stille urimelege krav
  4. brukt som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • bruke urimeleg lang tid;
    • eit urimeleg pent andlet
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

bortforklare, bortforklåre

bortforklara, bortforklåra

verb

Tyding og bruk

med forklaring, argument prøve å vise at noko ikkje er slik ein skulle tru;
Døme
  • bortforklare faktum
Artikkelside

søkt

adjektiv

Opphav

av søkje (1

Tyding og bruk

  1. som verkar unaturleg, kunstig (2) eller merkeleg;
    Døme
    • ei søkt forklaring
  2. etterlyst, etterspurd
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside

sannsynleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (1

Tyding og bruk

  1. rimeleg, truleg
    Døme
    • ei sannsynleg forklaring
  2. som ein kan vente seg
    Døme
    • ei sannsynleg løysing
Artikkelside

utlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje ut;
utgreiing, forklaring, tyding
Døme
  • utlegging av bibelske tekster
Artikkelside

utgreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere ei sak eller eit emne skjønleg;
    Døme
    • gje ei utgreiing om tilhøva;
    • ei politisk utgreiing
  2. skriftleg framstilling som greier ut
    Døme
    • hen las utgreiinga frå administrasjonen
Artikkelside