Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

forklare

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre tydelig og forståelig;
    greie ut, opplyse, kommentere
    Eksempel
    • hun er flink til å forklare;
    • han forklarte dem framgangsmåten;
    • kan du forklare henne det?
    • det forklarer saken
  2. gi en strålende og guddommelig glans;
    gjøre lysende eller klar;
    • brukt som adjektiv
      • han steg opp, ren og forklaret

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gi forklaring på noe en har gjort;
    gjøre greie for seg
    • forklar deg!
    • forklare seg for politiet
Artikkelside

utdyping, utdjuping, utdjupning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utdypning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utdype;
det å forklare noe mer detaljert
Eksempel
  • foreta en utdyping av emnet
Artikkelside

utdype, utdjupe

verb

Opphav

av dyp (2

Betydning og bruk

forklare eller beskrive grundigere;
gjøre mer detaljert
Eksempel
  • utdype et emne
  • brukt som adjektiv:
    • komme med et utdypende svar
Artikkelside

gjøre greie for

Betydning og bruk

redegjøre for;
forklare;
Eksempel
  • de gjorde greie for kildene
Artikkelside

tips 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk tip

Betydning og bruk

  1. informasjon som kan løse eller forklare noe;
    Eksempel
    • politiet fikk flere anonyme tips fra publikum;
    • hun gav meg et tips om hvem jeg skulle kontakte
  2. gjetting om det mest sannsynlige utfallet av en konkurranse
    Eksempel
    • et hett tips før kampen
Artikkelside

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke eller føre noe i en eller annen retning
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter flytter seg til nye eller andre steder i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Eksempel
    • et trekk av rein
  3. noe som drar eller haler noe framover;
    Eksempel
    • trekket er ute av drift
  4. valg eller handling til egen fordel;
    Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • gjøre et genialt trekk;
    • et overraskende trekk
  5. noe som kjennetegner noe eller noen;
    Eksempel
    • et typisk trekk ved noen;
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et viktig trekk ved utviklingen;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. måte å framstille noe på
    Eksempel
    • beskrive noe bare i grove trekk;
    • jeg kan i korte trekk forklare hva forslaget går ut på
  7. det å trekke fra eller sette ned;
    Eksempel
    • få trekk i lønnen;
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekker noe
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen
Artikkelside

kalle inn på teppet

Betydning og bruk

be en underordnet komme og forklare seg;
Se: teppe
Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside

teori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘det å se på, granske’

Betydning og bruk

  1. antakelse som skal beskrive eller forklare et visst forhold
    Eksempel
    • sette fram en ny teori;
    • politiet har mange ulike teorier;
    • teorien om det store smellet
  2. samling av grunnsetninger, lover eller regelmessigheter innenfor tankesystem, vitenskap eller kunst;
    motsatt praksis (1)
    Eksempel
    • mekanisk teori;
    • det kan være vanskelig å forene teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    strengt tatt, i prinsippet
    • avisen er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

formulere seg

Betydning og bruk

forklare eller uttrykke;
ordlegge seg;
Eksempel
  • være flink til å formulere seg
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg
Artikkelside

utdjuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utdjupe;
det å forklare noko meir detaljert
Artikkelside

utdjupe

utdjupa

verb

Tyding og bruk

forklare eller skildre nøyare;
gjere meir detaljert
Døme
  • utdjupe synet sitt;
  • ho utdjupa hovudargumentet
  • brukt som adjektiv:
    • kome med eit utdjupande svar
Artikkelside

tips 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk tip

Tyding og bruk

  1. informasjon som kan løyse eller forklare noko;
    Døme
    • eit anonymt tips;
    • eg treng eit godt tips
  2. gissing om det mest sannsynlege utfallet i ein konkurranse
    Døme
    • har du eit tips til utfallet?
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

teori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. hypotese sett fram for å forklare eit visst tilhøve
    Døme
    • lansere ein ny teori;
    • detektiven har kome fram til ein teori;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. samling av grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller ein kunst;
    motsett praksis (1)
    Døme
    • økonomisk teori;
    • det er skilnad på teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    sant å seie, i prinsippet
    • avisa er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

tyde 2

tyda

verb

Opphav

norrønt þýða; samanheng med tjod

Tyding og bruk

  1. finne meininga eller innhaldet i;
    forklare, tolke
    Døme
    • tyde runer;
    • ho tydde draumar
  2. ha som meining eller innhald;
    vilje seie;
    vere det same som;
    stå for
    Døme
    • Messias tyder ‘den som er salva’;
    • kva tyder dette teiknet?
    • ein hestesko tyder lykke;
    • klokka er ti – det tyder at toget har gått
  3. gje som hovudinntrykk;
    sjå ut til;
    peike mot
    Døme
    • alt tyder på at brannen er påsett

Faste uttrykk

  • tyde ut
    forklare, tolke
Artikkelside

transformasjonell

adjektiv

Faste uttrykk

  • transformasjonell generativ grammatikk
    grammatikk som går ut frå at setningar blir laga ved at abstrakte språkstrukturar blir omforma til overflatestruktur, og som har som mål å forklare dei reglane som setningar blir laga ved;
    forkorta TG-grammatikk
Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. innhald i ei teskei (1);
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside