Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forbløffe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;

overraske

Eksempel

uten å la seg forbløffe;
bli forbløffet

Artikkelside

frappere

verb

Opphav

av fransk frapper ‘slå’

Betydning og bruk

gjøre inntrykk på;

forbløffe

Eksempel

teknikken hans frapperte meg

Artikkelside

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

forbløffe, forundre, overraske (2);

jamfør forbausende

Eksempel

resultatet forbauset dem;
det forbauser meg ikke;
ingenting forbauser meg lenger

brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forbløffe

forbløffa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skremme’, av for- (; samanheng med bløffe

Tyding og bruk

overraske sterkt

Døme

bli forbløffa over noko;
han forbløffar heile fotballverda

Artikkelside

forbause

forbausa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk ‘forvirre, forskrekke’

Tyding og bruk

gjere forundra, forstøkt eller forvirra;

forbløffe, overraske (2);

jamfør forbausande

Døme

dette forbausar meg

brukt som adjektiv
- ein forbausa vinnar;
- sjå forbausa ut

Artikkelside

frappere

frappera

verb

Opphav

av fransk frapper ‘slå’

Tyding og bruk

verke slåande, gjere inntrykk på;

forbløffe

Artikkelside