Bokmålsordboka
frappere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frappere | frapperer | frapperte | har frappert | frapper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frappert + substantiv | frappert + substantiv | den/det frapperte + substantiv | frapperte + substantiv | frapperende |
Opphav
av fransk frapper ‘slå’Betydning og bruk
gjøre inntrykk på;
Eksempel
- teknikken hans frapperte meg