Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

folkemedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ikke-vitenskapelig legekunst basert på udokumenterte teorier og forestillinger blant vanlige folk

Eksempel

tradisjonell norsk folkemedisin

Artikkelside

klok kone

Betydning og bruk

kvinne som praktiserer folkemedisin;

Se: klok

Eksempel

en av byens kloke koner

Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

som har god forstand;
forstandig, klartenkt
Eksempel
- en klok person;
- hesten er et klokt dyr;
- en klok avgjørelse;
- hun har et klokt hode
- brukt som adverb:
  handle klokt
som har mye kunnskap;
lærd, kunnskapsrik, vis (2, 1)
Eksempel
- søke råd hos et klokt menneske;
- svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft;
normal (2, 2), vettig
Eksempel
- han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

bli klok på
få innsikt i;
forstå (1)
prøve å bli klok på et spill;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

Artikkelside

furuskav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skav fra furutre

Eksempel

furuskav er brukt i folkemedisin

Artikkelside

tysbast

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten busk med røde, giftige bær og giftig bark (blant annet viktig i folketro og folkemedisin);

Daphne mezereum

Artikkelside

askeavkok

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avkok av ask, brukt i folkemedisin

Artikkelside

kalmusrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kalmus og rot (

Betydning og bruk

flerårig vannplante med tykk jordstengel;
Acorus calamus
jordstengel av kalmusrot (1), brukt i folkemedisin

Artikkelside

kalmus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘rør, siv’

Betydning og bruk

flerårig vannplante med tykk jordstengel;
kalmusrot (1)
jordstengel av kalmus (1), brukt i folkemedisin;
kalmusrot (2)

Artikkelside

klumsekorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

knute på einer (1), brukt i folkemedisin

Artikkelside

skolemedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

legevitenskap som det blir undervist i på universitetene;

jamfør skole (, 4);

til forskjell fra folkemedisin og naturmedisin

Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

folkemedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ikkje-vitskapleg legekunst basert på udokumenterte teoriar og førestillingar blant vanlege folk

Døme

tradisjonell norsk folkemedisin

Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

som kan skjøne noko;
forstandig, fornuftig, tenksam, omtenkt, vitig
Døme
- ein klok person;
- kloke auge;
- ho har eit klokt hovud;
- seie nokre kloke ord
- brukt som adverb:
  investere klokt
som har mykje kunnskap;
lærd, vis (2;
røynd (2
Døme
- søkje råd hos eit klokt menneske;
- svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft;
vitig, normal (2, 2)
Døme
- ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

bli klok på
få innsikt i;
forstå (1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke