Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stav

Betydning og bruk

  1. personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
    Eksempel
    • tjenestegjøre ved staben
  2. personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
  3. Eksempel
    • firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere
Artikkelside

sette grenser

Betydning og bruk

Se: grense
  1. bestemme hva som er akseptabelt
    Eksempel
    • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
  2. bestemme hva som er mulig
    Eksempel
    • bare fantasien setter grenser
Artikkelside

det store gross/grosset

Betydning og bruk

storparten, størstedelen;
de fleste;
Se: gross
Eksempel
  • det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene;
  • vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser;
  • det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien
Artikkelside

gross 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tykk’; av latin grossus ‘stor, tykk’

Betydning og bruk

stor mengde, flertall
Eksempel
  • klassisk musikk drukner i grosset av medier;
  • hun overgår grosset av andre forfattere i språklige ferdigheter

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, størstedelen;
    de fleste
    • det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene;
    • vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser;
    • det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien
Artikkelside

grense 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente
Artikkelside

strikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som strikker
Eksempel
  • kreative og flinke strikkere
Artikkelside

utrolig, utrulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å tro;
    usannsynlig
    Eksempel
    • en utrolig historie
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • de er blitt utrolig flinke
Artikkelside

resept

substantiv hankjønn

Opphav

av latin receptum ‘noe en har tatt på seg’, av recipere ‘motta’

Betydning og bruk

  1. leges anvisning på medisin til en person;
    oppskrift for tillaging og bruk av medisin
    Eksempel
    • få allergitabletter skrevet ut på resept
  2. i overført betydning: veiledning for hvordan en skal oppnå noe bestemt
    Eksempel
    • spillerne er flinke til å følge resepten
Artikkelside

imens 1

subjunksjon

Opphav

jamfør mens (2

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig;
samtidig som, på den tid som
Eksempel
  • de fikk en kopp kaffe imens de ventet;
  • imens de svake faller utenfor, får de flinke ikke utfordringer nok
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’

Tyding og bruk

Døme
  • ein flink leiar;
  • vere flink i matematikk;
  • han er flink til å sy
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stav

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne;
    Døme
    • ho tener mykje og har god råd;
    • dei har alltid hatt dårleg råd;
    • eg har ikkje råd til å reise nokon stad;
    • vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell;
    • firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
  2. Døme
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd enn å vente
  3. Døme
    • det er ikkje råd å sleppe unna;
    • eg kjem så snart råd er
  4. (lege)middel;
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  5. Døme
    • gje ei god råd

Faste uttrykk

  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside

visstnok, visst nok

adverb

Tyding og bruk

  1. sant nok;
    Døme
    • visstnok er dei flinke
  2. Døme
    • dei skal visstnok reise;
    • dei er visstnok systrer
Artikkelside

nye kostar feiar best

Tyding og bruk

nye folk er ivrige og flinke i arbeidet;
Sjå: feie
Artikkelside

etterspurnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

behov for eller ynske om å kjøpe ei vare eller teneste;
Døme
  • tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad;
  • det var stor etterspurnad etter egg før påske;
  • det er aukande etterspurnad etter flinke handverkarar;
  • vara er så populær at dei ikkje greier å dekkje etterspurnaden
Artikkelside