Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /

tallrike, atskillige, ikke så få
- det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
- hvor mange er dere?
- klokka er mange – det er sent;
- mange ganger om dagen
som substantiv:
- mange forlot møtet

Faste uttrykk

mange takk
tusen takk

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på

Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang en og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;

mest tallrik

Eksempel

partiet som fikk flest stemmer i valget;
de fleste land

brukt som substantiv
- de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

flest mulig
så mange som mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode;
musikk for folk flest

Artikkelside

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;

til vanlig;

hyppig, stadig (2), titt (

Eksempel

de møtes ofte;
hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

som oftest
i de fleste tilfeller
det går som oftest bra til slutt
titt og ofte
hele tiden;
stadig vekk (1);
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom

Artikkelside

opprøre

verb

Betydning og bruk

få til å protestere;
støte (6)
Eksempel
- at folk blir behandlet ulikt, opprører rettferdighetssansen min
vekke moralsk harme eller avsky
Eksempel
- slik framferd opprører de fleste
- brukt som adjektiv:
  arbeidsforholdene var opprørende;
  være opprørt over en urettferdighet

Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang en

Betydning og bruk

stort kvantum, masse, overflod;
stort antall
Eksempel
- kjøpe en mengde forskjellige ting;
- plukke mengder av blomster;
- ha store mengder mat;
- det kom snø i store mengder
så eller så mye;
kvantum, masse (3);
antall
Eksempel
- en passelig mengde fett i kosten
- - kalorimengde
  - nedbørmengde
i matematikk: samling av elementer
Eksempel
- endelig mengde;
- uendelig mengde;
- tom mengde
- - delmengde
i bestemt form entall: de fleste;
allmennheten, massen
Eksempel
- skille seg ut fra mengden;
- mengdens krav
i bestemt form entall: samling av mennesker;
folkemasse, folkemengde
Eksempel
- oppdage en kjenning i mengden

Artikkelside

for det meste

Betydning og bruk

i de fleste tilfeller;

vanligvis;

Se: mest

Eksempel

for det meste røyker han pipe

Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Betydning og bruk

størst i mengde, vidde og så videre
Eksempel
- Ola har mest penger av dem;
- hvem fikk mest fisk?
- brukt som substantiv: størstepart
  det meste av tiden
brukt som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
Eksempel
- mest av alt har jeg lyst til å snu;
- få mest mulig ut av noe;
- være mest lik faren sin
oftest, som regel, vesentlig
Eksempel
- holde seg mest hjemme
brukt til å lage superlativ (1 av noen adjektiv
Eksempel
- mest kjent;
- mest krevende;
- mest sannsynlig
brukt som adverb, trykklett: nesten
Eksempel
- mest alle kom

Faste uttrykk

for det meste
i de fleste tilfeller;
vanligvis
for det meste røyker han pipe
i meste laget
vel mye

Artikkelside

orientalsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller kjennetegner Orienten;

østerlandsk

Eksempel

byen har et orientalsk preg

Faste uttrykk

orientalske språk
- de fleste språk i Nord-Afrika og Asia
- tidligere brukt som betegnelse for semittiske språk og nabospråkene i Midtøsten

Artikkelside

osteopati

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om at de fleste sykdommer har sin årsak i knokkelsystemet;

behandlingsform for plager i muskler og skjelett

Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

talrike, atskillege, ikkje få
Døme
- mange stader;
- mange gonger;
- for mange år sidan;
- mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv, særleg om personar
Døme
- mange av dei kom ikkje;
- det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

mange om beinet
mange som kappast om eit gode
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på

Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang ein og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;

mest talrik

Døme

kandidaten som fekk flest røyster;
dei fleste land

brukt som substantiv
- dei fleste har det slik

Faste uttrykk

flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode;
musikk for folk flest

Artikkelside

opprøre

opprøra

verb

Tyding og bruk

få til å protestere;
støyte (6)
Døme
- dette opprører meg veldig
vekkje moralsk harme eller avsky
Døme
- slik framferd opprører dei fleste
- brukt som adjektiv:
  ei opprørande forteljing;
  vere opprørt over urettferd

Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
- Ole har mest pengar av dei;
- det er Oslo som har mest folk
- brukt som substantiv: størstepart
  det meste av tida
brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
- likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
- halde seg mest heime
brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
Døme
- mest kjend;
- mest krevjande;
- mest sannsynleg
brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
- mest alle;
- mest vaksen;
- mest alltid;
- det regna mest kvar dag;
- det kan eg mest ikkje tru;
- det var mest så han fraus

Faste uttrykk

for det meste
i dei fleste tilfelle;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje

Artikkelside

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

stort tal;
stort kvantum, masse
Døme
- ei heil mengd med folk;
- plukke mengder av blomstrar;
- det har kome ei mengd snø
så eller så mykje;
kvantum, masse (3);
tal (3)
Døme
- ei høveleg mengd feitt i kosten
- - kalorimengd
  - nedbørmengd
i matematikk: samling av element (7)
Døme
- endeleg mengd;
- uendeleg mengd;
- tom mengd
- - delmengd
i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
allmenta, massen
Døme
- skilje seg ut frå mengda
i bunden form eintal: samling av menneske;
folkemasse, folkemengd (1)
Døme
- oppdage ein kjenning i mengda