Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

flaske 2

verb

Opphav

opprinnelig ‘ernære (spedbarn) med flaske’

Faste uttrykk

  • flaske opp
    • ernære spedbarn eller dyreunge med melk fra tåteflaske
    • venne til fra tidlig alder
      • være flasket opp med musikk;
      • han er flasket opp på fotball

flaske 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • flaske seg
    ordne seg, gå i orden
    • nå begynner det å flaske seg

flaske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flaska; trolig beslektet med flette (2 , opprinnelig ‘beholder med nettverk rundt’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med trang åpning øverst, særlig brukt til oppbevaring av drikkevarer eller andre væsker
    Eksempel
    • øl på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhold i en flaske (1, 1)
    Eksempel
    • dele en flaske vin;
    • han drakk tre flasker brus

Faste uttrykk

skvett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skvette (1

Betydning og bruk

  1. litt væske som skvetter;
    Eksempel
    • det kom en skvett over båtripa;
    • hoppe ut i søla så skvetten står;
    • det regnet en skvett
  2. liten porsjon;
    Eksempel
    • drikke en skvett kaffe;
    • det var igjen en liten skvett på flaska

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand

klunke

verb

Opphav

beslektet med klukke; lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en klukkende lyd;
    Eksempel
    • tiuren klunket og saget;
    • bekken klunket under snøen;
    • det klunker på flaska
  2. spille forsiktig eller amatørmessig på instrument med strenger;
    Eksempel
    • klunke litt på piano;
    • klunke og stryke på ei fele

klunk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av klunke

Betydning og bruk

  1. liten melodi eller klang
    Eksempel
    • ta en klunk på gitaren
  2. liten mengde drikke;
    Eksempel
    • ta seg en klunk av flaska;
    • ta med seg en klunk på festen

jekke opp

Betydning og bruk

Se: jekke
  1. Eksempel
    • jekke opp bilen
  2. Eksempel
    • nivået er jekket opp et par hakk
  3. ta av kork
    Eksempel
    • jekke opp flaska

jekke

verb

Betydning og bruk

  1. løfte med jekk (1)
    Eksempel
    • jekke på plass en stålplate
  2. i poker: be om at potten overføres til ny omgang, ved å si ‘jekk’

Faste uttrykk

  • jekke opp
    • heve (1)
      • jekke opp bilen
    • heve (2)
      • nivået er jekket opp et par hakk
    • ta av kork
      • jekke opp flaska
  • jekke seg ned
    dempe seg, bli mindre kjepphøy
  • jekke seg opp
    kjekke seg, vise seg

Nynorskordboka 22 oppslagsord

flaske 2

flaska

verb

Opphav

opphavleg ‘nære (spedbarn) med flaske’

Faste uttrykk

  • flaske opp
    • nære spedbarn eller dyreunge med mjølk frå tåteflaske
    • venje til frå tidleg alder
      • vere flaska opp på fotball;
      • ho er flaska opp med musikk

flaske 3

flaska

verb

Opphav

frå lågtysk

Faste uttrykk

  • flaske seg
    ordne seg, gå i orden
    • det såg ut til å flaske seg på beste måten

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

skvett

substantiv hankjønn

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

  1. litt væske som skvett;
    Døme
    • det kom ein skvett over båtripa;
    • hoppe i vassdammen så skvetten står;
    • det regna ein skvett
  2. liten porsjon;
    Døme
    • ein skvett kaffi;
    • det var att ein skvett på flaska

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

oppflaska

adjektiv

Tyding og bruk

oppvaksen på eller med;
som er flaska opp
Døme
  • vere oppflaska med politikk

opnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å opne noko med
    Døme
    • opne flaska med opnaren
  2. første nummer i framsyning eller konsert;
    første låt på album (2)
    Døme
    • opnaren på cd-en
  3. person som opnar noko
    Døme
    • opnaren av utstillinga
  4. i kortspel: person som gjev første meldinga

innhald

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk inholt eller tysk Inhalt; jamfør innehalde

Tyding og bruk

  1. noko som er i ein behaldar
    Døme
    • innhaldet i kassa;
    • innhaldet på flaska
  2. mengd av eit stoff som er til stades i noko
    Døme
    • mat med høgt innhald av feitt;
    • krekling har lågt innhald av C-vitamin
  3. emne, stoff eller tankar i ei bok, ei framstilling eller liknande
    Døme
    • innhaldet i boka;
    • setje store krav til form og innhald i teksten
  4. slikt som verkeleg har verdi i livet til den einskilde
    Døme
    • leve eit liv utan innhald og meining
  5. tyding, meining
    Døme
    • endre innhaldet i omgrepet ‘jordskifte’

klunke

klunka

verb

Opphav

lydord; samanheng med klukke

Tyding og bruk

  1. gje frå seg klukkande lyd;
    Døme
    • tiuren klunka;
    • bekken klunka under snøen;
    • det klunkar på flaska
  2. spele forsiktig eller amatørmessig på strengeinstrument;
    Døme
    • klunke litt på piano;
    • sitje og klunke på gitaren