Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet

flaks 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å flakse (1);
flaksende bevegelse
Eksempel
  • fugleungen har tatt sine første flaks med vingene

flaks 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; av flakse

Betydning og bruk

(uventet) hell (1
Eksempel
  • ha flaks;
  • det var rene, skjære flaksen at det gikk bra

baske

verb

Opphav

trolig av lavtysk batschen; beslektet med base (3

Betydning og bruk

  1. flakse (med vingene);
    Eksempel
    • fuglen basket med vingene;
    • baske med armer og bein
  2. Eksempel
    • vi basket oss fram i den dype snøen
  3. slite, streve (hardt)
    Eksempel
    • ha sitt å baske med

Nynorskordboka 9 oppslagsord

flakse

flaksa

verb

Opphav

samanheng med flagre og flakke

Tyding og bruk

  1. slå med vengene
    Døme
    • kråka flaksar av garde
  2. Døme
    • springe så kleda flaksar
  3. fare uroleg hit og dit;
    Døme
    • ein spelar som flaksar frå klubb til klubb

lufse

lufsa

verb

Opphav

samanheng med lufs og lubben

Tyding og bruk

  1. gå slik at håret flagrar i vinden
    Døme
    • skjegget lufsa
  2. gå som ein bjørn;

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke

flangse

flangsa

verb

Opphav

samanheng med flakse

Tyding og bruk

flaks 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å flakse (1);
flaksande rørsle
Døme
  • fuglen gjorde nokre flaks

flaks 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av flakse

Tyding og bruk

(uventa) hell
Døme
  • ha flaks;
  • det var berre flaks at ingen vart skadde

flakre

flakra

verb

Opphav

samanheng med flagre

Tyding og bruk

baske

baska

verb

Opphav

truleg av lågtysk batschen; samanheng med base (4

Tyding og bruk

  1. flakse (med vengene);
    Døme
    • fuglen baskar med vengene;
    • baske med armar og bein
  2. velte, rulle seg med kavande rørsler
    Døme
    • ungane baska i snøen
  3. slite, streve (hardt)
    Døme
    • ha noko å baske med