Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

flak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flaga ‘løsrevet stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lavtysk flak ‘lapp’

Betydning og bruk

  1. (løsrevet) flatt stykke
    Eksempel
    • malingen falt av i store flak;
    • snøen falt tett i våte flak
      • som etterledd i ord som
      • isflak

flak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lavtysk vlak ‘flat’

Betydning og bruk

  1. vidt, flatt område
  2. stor grunne
  3. flat del av skipsbunn
  4. fiskestim i vannoverflaten

flake

verb

Betydning og bruk

løsne og falle av i flak
Eksempel
  • malingen bobler og flaker av

Faste uttrykk

  • flake seg
    danne flak
    • fiskestykket flaker seg perfekt

skjell 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skel

Betydning og bruk

  1. (skall av) musling
    Eksempel
    • plukke, spise skjell
  2. taksteinlignende dannelse på visse planter og dyr
    Eksempel
    • fiskeskjell
  3. tørr, avskallet hud, flass;
    i bibelspråk, foreldet: små flak av hinne
    Eksempel
    • det falt skjell fra hans øynehan fikk øynene opp for hvordan noe hang sammen

skalle 3

verb

Opphav

av skall

Betydning og bruk

  1. ta skallet av noe
  2. miste hud;

Faste uttrykk

  • skalle av
    • falle av i flak
      • malingen skaller av;
      • huden skallet av
    • skille seg av med;
      bryte med
      • partiet har skallet av de mest radikale elementene

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret

tåkeflak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skalle av

Betydning og bruk

Sjå: skalle
  1. falle av i flak
    Eksempel
    • malingen skaller av;
    • huden skallet av
  2. skille seg av med;
    bryte med
    Eksempel
    • partiet har skallet av de mest radikale elementene

flake seg

Betydning og bruk

danne flak;
Sjå: flake
Eksempel
  • fiskestykket flaker seg perfekt

lave

verb

Opphav

norrønt lafa; beslektet med lav (1

Betydning og bruk

  1. henge i stor mengde eller i klaser;
    Eksempel
    • treet laver av knopper
  2. drysse ned i mengder, falle i store flak
    Eksempel
    • snøen laver ned

Nynorskordboka 41 oppslagsord

flak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flaga ‘lausrive stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lågtysk flak ‘lapp’

Tyding og bruk

  1. (lausrive) flatt stykke;
    tynn skive
    Døme
    • målinga fall av i flak;
    • rive store flak av borken
      • som etterledd i ord som
      • isflak

flak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lågtysk vlak ‘flat’

Tyding og bruk

  1. vid flate;
  2. brei strime
    Døme
    • eit flak av lys
  3. fiskestim i vassflata

flake 2

flaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

losne og falle av i flak
Døme
  • målinga boblar og flakar av

Faste uttrykk

  • flake seg
    danne flak
    • lutefisken flaka seg fint

flake 3

flaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

dekkje eller demme med flake (1 eller fjøler
Døme
  • flake myra

skale

skala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skal

Tyding og bruk

  1. ta skalet av noko
  2. miste hud;

Faste uttrykk

  • skale av
    • falle av i flak
      • målinga har skala av;
      • huda skalar av på nasen
    • skilje seg av med;
      bryte med
      • partiet skala av i alle retningar

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner

tåkeflak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flengje 1, flenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av flengje (2

Tyding og bruk

  1. rivna, lang opning;
    stor rift;
    Døme
    • få ei flengje i buksa
  2. avflengd flak;
  3. flate eller stykke (av jord)

flerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med flas

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ei flerre i skjorta
  2. (avflerra) lapp, flak, snipp, flis
    Døme
    • skjere laus flerra
  3. smeikjande eller lauslynt person