Bokmålsordboka
flake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flake | flaker | flaka | har flaka | flak! |
| flaket | har flaket | |||
| flakte | har flakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flaka + substantiv | flaka + substantiv | den/det flaka + substantiv | flaka + substantiv | flakende |
| flaket + substantiv | flaket + substantiv | den/det flakede + substantiv | flakede + substantiv | |
| den/det flakete + substantiv | flakete + substantiv | |||
| flakt + substantiv | flakt + substantiv | den/det flakte + substantiv | flakte + substantiv | |
Betydning og bruk
løsne og falle av i flak
Eksempel
- malingen bobler og flaker av
Faste uttrykk
- flake segdanne flak
- fiskestykket flaker seg perfekt