Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
fjøs
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fjós
, opprinnelig ‘fehus’
Betydning og bruk
bygning eller rom for
husdyr
(særlig storfe, sau og geit)
Eksempel
bygge nytt
fjøs
;
gå i
fjøset
;
lukte
fjøs
Artikkelside
rauting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
raute
Eksempel
høre rauting fra fjøset
Artikkelside
måke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
moka
;
beslektet
med
møkk
(
1
I)
Betydning og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller lignende
;
skufle unna
Eksempel
måke
snø
;
vi måtte
måke
vei fram til hytta
;
de
måkte
fjøset hver dag
slå, kaste eller sparke hardt og planløst
;
mæle
(
4
IV)
,
pælme
Eksempel
måke
ballen unna mål
;
jeg måkte klærne ned i kofferten
Faste uttrykk
måke i seg
legge dugelig innpå med mat
Artikkelside
møkke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjødsle med
møkk
(
1
I
, 1)
fjerne møkk
Eksempel
møkke fjøset
;
har du møkket ut av hestebåsen?
gjøre skitten
Eksempel
møkke
seg til
Artikkelside
møkkdynge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dynge med møkk
;
gjødseldynge
Eksempel
det ligger en møkkdynge bak fjøset
Artikkelside
morgenstell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell
(1)
om morgenen
Eksempel
ta morgenstellet bak et skjermbrett
;
drikke kaffe etter morgenstellet i fjøset
Artikkelside
nedside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender ned
Eksempel
på nedsiden av fjøset
uheldig konsekvens, særlig om nedgang i økonomien
Eksempel
en samfunnsøkonomisk nedside
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalfr
Betydning og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggere
Eksempel
slakte en
kalv
;
både kua og kalven står i fjøset
;
elgkua og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøtt
Eksempel
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Eksempel
han er en
kalv
til å sparke fotball
stykke av bre som har
kalvet
(
2
II)
åpning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
myk ved nærmest margen i trestamme
;
revne rundt
eller
i årring
tynn line som danner kjerne i tau
Artikkelside
fjøsstell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeid i fjøset
;
jamfør
stell
(1)
Eksempel
ta del i fjøsstellet
;
være ferdig med fjøsstellet
Artikkelside
fjøslykt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lykt
til å bruke i fjøset
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
fjøs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjós
,
opphavleg
‘fehus’
Tyding og bruk
bygning
eller
rom for
husdyr
(særleg storfe, sau og geit)
Døme
byggje nytt fjøs
;
stelle i fjøset
;
lukte fjøs
Artikkelside
raut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
raute
;
brøl frå storfe
Døme
høyre grynt og raut frå fjøset
Artikkelside
attantil
,
attatil
preposisjon
Tyding og bruk
attanfor
(1)
Døme
kyrne stod attantil fjøset
brukt som
adverb
:
bak
(
3
III
, 5)
Døme
sitje
attantil
i ei vogn
brukt som
adverb
:
attanfrå
Døme
han rauk på meg
attantil
;
ho var ikkje lett å kjenne att når ein berre såg henne attantil
Artikkelside
moke
2
II
moka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
moka
;
av
møk
Tyding og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller liknande
;
skufle unna
Døme
moke veg i snøen
;
dei mokar snø heile vinteren
;
vi må moke i fjøset
slå, kaste
eller
sparke hardt og planlaust
;
mæle
(
4
IV)
,
pelme
(1)
Døme
moke ballen ut frå mål
;
eg moka tinga mine inn i skapet
Faste uttrykk
moke i seg
leggje dugeleg innpå med mat
Artikkelside
møkdyngje
,
møkdynge
,
møkkdyngje
,
møkkdynge
,
møkadyngje
,
møkadynge
,
møkkadyngje
,
møkkadynge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyngje med møk
;
gjødseldyngje
,
motting
,
møkdunge
Døme
det er ei møkdyngje bak fjøset
Artikkelside
møkdunge
,
møkkdunge
,
møkadunge
,
møkkadunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dunge med møk
;
gjødseldunge
,
motting
,
møkdyngje
Døme
møkdungen ligg bak fjøset
Artikkelside
mjølke
3
III
mjølka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolka
;
jamfør
mjølk
Tyding og bruk
dra
eller
suge (med maskin) mjølk ut av spenar
Døme
mjølke kyrne
;
gå i fjøset for å mjølke
i
overført tyding
: utnytte maksimalt
;
trekkje pengar eller andre verdiar ut av noko
Døme
mjølke folk for pengar
gje mjølk
Døme
kua mjølkar tolv liter i målet
;
kua har slutta å mjølke
Artikkelside
morgonstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stell
(1)
om morgonen
Døme
morgonstellet av pasientane på sjukehuset
;
morgonstellet i fjøset
Artikkelside
krite
1
I
krita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streke opp eller teikne med
krit
(
2
II
, 2)
Døme
krita opp ein paradis på asfalten
stryke over eller smørje med kritblanding
Døme
krite fjøset
Artikkelside
kalving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at visse hodyr (til dømes ku eller simle) føder kalv
;
jamfør
kalve
(
2
II
, 1)
Døme
ho fekk vere med på kalving i fjøset
;
simlene var klare for kalving
det at isblokker losnar frå isbre eller isfjell
;
jamfør
kalve
(
2
II
, 2)
Døme
kalving frå isbreen kan skje utan førevarsel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100