Bokmålsordboka
møkke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å møkke | møkker | møkka | har møkka | møkk! |
møkket | har møkket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
møkka + substantiv | møkka + substantiv | den/det møkka + substantiv | møkka + substantiv | møkkende |
møkket + substantiv | møkket + substantiv | den/det møkkede + substantiv | møkkede + substantiv | |
den/det møkkete + substantiv | møkkete + substantiv |
Betydning og bruk
- gjødsle med møkk (1, 1)
- fjerne møkk
Eksempel
- møkke fjøset;
- har du møkket ut av hestebåsen?
- gjøre skitten
Eksempel
- møkke seg til