Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
14
oppslagsord
farande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
presens partisipp
av
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
som fer
Døme
farande folk
som kan farast
;
framkomeleg
Døme
vegen er farande
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
trafikabel
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan trafikkerast
;
farande
(2)
Artikkelside
bortantil
,
bortatil
preposisjon
Tyding og bruk
bortanfrå
Døme
kome
bortantil
stranda
som
adverb
:
kome farande langt
bortantil
bortanfor
Artikkelside
hose
2
II
hosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
hussen
‘suse’
;
lydord
Tyding og bruk
suse
;
strøyme, yrje fram så det susar
Døme
det hosa i lyngen da vi kom farande
tale andpuste, hakkande og utan samanheng
Døme
han hosa det utor seg
ta i miss
;
fomle
;
snåve
arbeide slurve
Artikkelside
pass
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
tysk
;
frå
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
trong (farande) fjellkløft
;
djupt skar
;
fjellovergang i vanskeleg terreng
Artikkelside
kløvveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som er farande med kløvdyr
Artikkelside
før
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿrr
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
som greier
eller
kan
;
i stand (til)
;
dugande
(1)
,
skikka
Døme
ho er ikkje før til å utføre arbeidet
som etterledd i ord som
arbeidsfør
gangfør
skrivefør
vedtaksfør
i god form
;
sterk
(1)
,
sprek
(
2
II
, 1)
Døme
vere frisk og før
som ter seg
eller
er på ein viss måte
som etterledd i ord som
hardfør
seinfør
tjukkfallen
,
ferm
Døme
ein stor og før kar
framkomeleg
,
farande
Døme
det er (godt) ført der
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100