Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

embete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

Betydning og bruk

  1. høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
    Eksempel
    • tiltre et embete;
    • bli avsatt fra et embete;
    • misbruk av embetet
  2. Eksempel
    • det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling

i embets medfør

Betydning og bruk

i kraft av sin stilling;

benefisert gods

Betydning og bruk

om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete;

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjaˊrsj

Opphav

fra fransk ‘avlastning’

Betydning og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for den måten en har forvaltet et embete eller utført et oppdrag på
Eksempel
  • årsmøtet gav styret decharge

sysle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sýsla

Betydning og bruk

om eldre forhold:
  1. embete som en har fått av kongen
  2. en syslemanns embetsdistrikt

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for dørentvinge en til et valg;
    • falle mellom to stolerpasse verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. ansette i embete
    Eksempel
    • utnevne til rektor
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. spøk. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får

utnevnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bli utnevnt
  2. jur. den tilsettingsform som brukes når et embete besettes
  3. dokument som viser at en er blitt utnevnt til stilling eller lignende

simoni

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(ulovlig) kjøp og salg av geistlig embete

kallsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;

Nynorskordboka 57 oppslagsord

embete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt

Tyding og bruk

  1. høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
    Døme
    • få eit embete;
    • ynskje likestilling i statlege embete
  2. Døme
    • det var hans embete å ta seg av saka

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling

i embets medfør

Tyding og bruk

i kraft av si stilling;

magistrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘embete, embetsmann’, av magister

Tyding og bruk

til 1922: statleg styresmakt i byane

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje;
    underhald av geistlege frå eit slikt jordegods
  2. embete knytt til slik inntekt

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opphavleg ‘gå ikring for å verve røyster, søkje embete’

Tyding og bruk

hug til å hevde seg eller til å gjere karriere;
Døme
  • ha ambisjonar i politikken;
  • ha ambisjonar om å skrive bok;
  • å mangle ambisjonar

innehavar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -havar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innehavaren av forretninga;
    • innehavaren av verdipapira
  2. person som har eller forvaltar noko
    Døme
    • innehavaren av eit embete;
    • innehavarar av verv

embetseid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eid (1, 1) som ein person må gjere ved tiltreding av eit embete (1)
Døme
  • han gav embetseiden på kontoret til presidenten

embetsdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klesdrakt som person i eit embete (1) må bruke i tenesten
Døme
  • ein prest i embetsdrakt

embetsdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt (1) som høyrer inn under eit embete (1)

bestille

bestilla

verb

Uttale

bestilˊle

Opphav

frå lågtysk ‘setje inn (i embete), fastsetje’

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om, be om;
    Døme
    • bestille varer;
    • bestille billettar;
    • bestille bord;
    • bestille plass;
    • bestille time hos legen
  2. gjere, halde på med
    Døme
    • ha anna å bestille

Faste uttrykk

  • som bestilt
    i rette augeblinken
    • det fine vêret kom som bestilt