Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

embete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

Betydning og bruk

  1. høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
    Eksempel
    • tiltre et embete;
    • bli avsatt fra et embete;
    • misbruk av embetet
  2. Eksempel
    • det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling
Artikkelside

fratredelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å slutte i eller bli avsatt fra et embete eller en stilling;
Artikkelside

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik
Artikkelside

pavestol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pavens embete eller makt;
jamfør stol (2)
Artikkelside

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie
Artikkelside

avgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt afgangr

Betydning og bruk

  1. om kommunikasjonsmiddel: det å dra, gå fra et stoppested
    Eksempel
    • toget er klart til avgang;
    • ferja har ti avganger per dag
  2. det å slutte i en stilling, et embete eller lignende;
    det å gå ut av en skole
    Eksempel
    • forberede sin avgang;
    • naturlig avgang
Artikkelside

konsulat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. embete som konsul (1) i den romerske republikken
  2. konsuls kontor(bygning);
    jamfør ambassade
    Eksempel
    • Norge har konsulater i de fleste større handels- og sjøfartsbyene
Artikkelside

demisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for frivillig søknad om avskjed fra regjeringspost eller annet embete (1);
Artikkelside

demisjonere

verb

Uttale

demisjoneˊre

Betydning og bruk

eldre betegnelse for å gå frivillig fra regjeringspost eller annet embete (1)
Artikkelside

embetsstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høyere stilling i staten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land);
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

embete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt

Tyding og bruk

  1. høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
    Døme
    • få eit embete;
    • ynskje likestilling i statlege embete
  2. Døme
    • det var hans embete å ta seg av saka

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling
Artikkelside

prefektur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete eller teneste som ein prefekt er sett til å administrere
  2. område som ein prefekt administrerer
  3. bygning der ein prefekt har kontora sine (og bur)
Artikkelside

kall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Guds kall
  2. indre tildriv;
    Døme
    • kjenne eit kall til å bli lærar
  3. (distrikt for eit) embete for ein prest
    Døme
    • få eit kall
Artikkelside

kallsbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(geistleg) kollega i same embete;
Artikkelside

konsulat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. embete som konsul (1) i den romerske republikken
  2. kontor(bygning) der ein konsul (2) held til;
    jamfør ambassade
    Døme
    • gå til det norske konsulatet
Artikkelside

kallsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev der nokon blir utnemnd til eit kyrkjeleg embete
Artikkelside

simoni

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av Simon, trollmannen i Apostelgjerningane 8,18-24 som ville kjøpe av Peter evna til å gje Den heilage ande

Tyding og bruk

(ulovleg) kjøp og sal av geistlege embete
Artikkelside

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer
Artikkelside

embetsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personar som er tilsette i den offentlege forvaltinga;
jamfør embete
Døme
  • kyrkjelege embetsfolk
Artikkelside

embetsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgare stilling i staten med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land);
Artikkelside
Side 1 av 6