Nynorskordboka
benefisert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| benefisert | benefisert | benefiserte | benefiserte |
Opphav
av forelda benefisere, av latin benefacere ‘gjere godt’Faste uttrykk
- benefisert godsjordegods som frå gammalt låg under eit (kyrkjeleg) embete med disposisjonsrett for innehavaren
- benefisert saksak der det offentlege har gjeve fri sakførsle