Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

eleganse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør elegant

Betydning og bruk

det å være elegant
Eksempel
  • føre seg med eleganse;
  • tidløs eleganse;
  • framføre noe med eleganse

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vektener for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vektaveie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. (kunstnerisk) form (på bygninger og gjenstander)
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

yndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være yndig
    Eksempel
    • sangen framføres med yndighet og eleganse
  2. i flertall: yndige kvinnelige kroppsformer
    Eksempel
    • vise fram sine yndigheter

panasj

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. stil;
    bravur, eleganse
    Eksempel
    • han kler seg med en viss panasj
  2. fjærbusk (på hjelm)

legge vekt på

Betydning og bruk

la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning;
Se: legge, vekt
Eksempel
  • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
  • det legges stor vekt på stil og eleganse;
  • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

raffinement

substantiv intetkjønn

Uttale

rafinemanˊg

Betydning og bruk

det å være raffinert (1);
eleganse, stil
Eksempel
  • ha sans for raffinementer

klønete, klønet

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler dyktighet, eleganse og finesse;
Eksempel
  • være klønete;
  • et klønete og amatørmessig opplegg

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm- eller  -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver

Nynorskordboka 7 oppslagsord

eleganse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør elegant

Tyding og bruk

det å vere elegant
Døme
  • eleganse i klede og kroppsføring;
  • føre seg med eleganse

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

panasj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. stil;
    bravur, eleganse
    Døme
    • ho kler seg med fransk panasj
  2. fjørbusk (på hjelm)

klønete

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar dugleik, eleganse og finesse;
Døme
  • vere klønete;
  • ein klønete forsvarsspelar

raffinement

substantiv inkjekjønn

Uttale

rafinemanˊg

Tyding og bruk

det å vere raffinert (1);
eleganse, stil
Døme
  • ha sans for raffinement

fjong

adjektiv

Opphav

av fransk fion ‘eleganse’

Tyding og bruk

flott, fiks, elegant
Døme
  • ein verkeleg fjong blogg;
  • den fjonge kvinna